8. okt. 2012

Forlatt verden


Motivet er hentet fra Kvaløysletta. Bare noen få kilometer fra Tromsø sentrum og byens hektiske liv. . . . . . Men ærlig talt. Jeg er jo skeptisk til landskapsmaling. Hvorfor i all verden kaster jeg da bort tida på å male et landskapsmotiv, når et foto kunne gjort nytten på bare et hundredels sekund? . . . . . Nei, dette må jeg slutte med.

Og likevel blir jeg i tvil . . . . . . For uansett hvordan jeg snur og vender på det, ønsker jeg jo IKKE å male et landskap slik det er, og slik et foto kan gjengi det.


Nei, skal jeg først male et landskap, ønsker jeg å male det SLIK DET IKKE ER, men slik det burde vært, hvis jeg hadde vært til stede i det velsignede øyeblikket der lys og skygger og fargenes utilslørte liv var slik jeg ville hatt dem. Dessverre er jeg sjeldent til stede i slike øyeblikk. Derfor er det godt å ha maleriet.

Slike folketomme landskap har så mye å fortelle oss som ellers raser forbi til nye gjøremål, og som dermed også går glipp av mye . . . . . Ikke minst skjønnheten og den gode stillheten . . .

Skjønnheten, ja. Har kunsten forlatt skjønnheten? En FB-venn av meg, Iraj Nouri, sendte meg et BBC-innslag av Roger Scruton ("Why Beauty Matters") som bekrefter at vi langt på vei har gjort det. Derfor har jeg bestemt meg for å ha god samvittighet, når jeg maler landskap og kvinner . . . . Og ærlig talt, Monalf Lister, du kan bare klappe sammen gummene . . .




"Forlatt verden", 2012 og 2018, Jan R. Iversen, olje på plate, 41 x 33 cm ©....

Ingen kommentarer: