Forlatt verden

Motivet er hentet fra Kvaløysletta. Bare noen få kilometer fra Tromsø sentrum . . . . . Men ærlig talt. Jeg er jo skeptisk til landskapsmaling. Så hvorfor kaster jeg da bort tida på å male landskapsmotiv, når et foto kunne gjort nytten på et hundredels sekund? . . . . . Nei, dette må jeg slutte med.

Og likevel blir jeg i tvil . . . . . . For uansett hvordan jeg snur og vender på det, ønsker jeg jo IKKE å male et landskap slik det er, og slik et foto kan gjengi det.

Nei, skal jeg først male et landskap, ønsker jeg å male det SLIK DET IKKE ER, men slik det burde vært, hvis jeg hadde vært til stede i det velsignede øyeblikket der lys og skygger og fargenes utilslørte liv var slik jeg ville hatt dem. Dessverre er jeg sjeldent til stede i slike øyeblikk. Derfor er det godt å ha maleriet.

Slike folketomme landskap har så mye å fortelle oss som ellers raser forbi til nye gjøremål, og som dermed også går glipp av mye . . . . . Ikke minst skjønnheten og den gode stillheten . . .

Skjønnheten, ja. Har kunsten forlatt skjønnheten? En FB-venn av meg, Iraj Nouri, sendte meg en video av prof. Roger Scruton ("Why Beauty Matters") som bekrefter at vi langt på vei har gjort det. Derfor har jeg bestemt meg for å ha god samvittighet, når jeg maler landskap og kvinner . . . . Og ærlig talt, Monalf Lister, du kan bare klappe sammen gummene

"Forlatt verden", 2012 og 2018, Jan R. Iversen, olje på plate, 41 x 33 cm ©