24. jan. 2014

Fortvilelsen


Maleriet viser et menneske med ansiktet vendt mot en lyskilde. Kanskje et vindu oppe på veggen i et rom? En fengselscelle? . . . Klærne minner litt om fengselklær . . . . eller kanskje sykehusklær? Og hva med lyset? . . . et sterkt lys, men er det stabilt? . . . Kanskje er det i ferd med å slunkne? . . . Vennskapets lys? . . Fornuftens lys? . . . Demokratiets lys? . . . . Livets lys? . . . . .  

Og mennesket selv? Ikke lett å se om det er en mann eller ei kvinne, og det er kanskje også uten betydning i denne sammenhengen? "Fortvilelsen" går jo på samme måte som alle andre sinnstilstander på tvers av kjønnsgrenser og ofte kulturgrenser. 

Bakgrunnen for dette maleriet går jeg ikke nærmere inn på her. For de som er interessert, er det nærmere beskrevet i forbindelse med maleriet: "Inspirasjonen". Tillat meg derfor heller å si noen ord om noen tanker (blant mange andre) som stod sentralt mens jeg arbeidet med dette maleriet, og som påvirket alt fra valg av motiv og komposisjon til fargevalg og penselføring. 

Noen tanker 

Jeg vet ikke når det skjer. Kanskje stiller vi oss spørsmålet straks vi har lært oss betydninga av ord som f.eks. rettferdighet, hensikt, hell og uhell? Kanskje opplever vi at en nær venn omkommer i trafikken like etter å ha blitt forelder, eller like etter å ha fått jobben vedkommende alltid drømte om? Kanskje rystes vi over krigers herjinger og nedslaktningen av titusenvis uskyldige mennesker? Er det noen menig i slikt?, spør vi. Hvordan kan livet være så urettferdig, så meningsløst? 

Det er ikke enkelt å finne svar på slike spørsmål. Paulo Coelho synliggjør i boka "Manuskriptet fra Accra" et alternativ som noen tyr til ": 

  • I et desperat forsøk på å finne en mening med livet tyr mange til religionen, for en kamp i troens navn synes alltid å rettferdiggjøre noe storslagent, noe som kan forandre verden. "Vi arbeider for Gud", sier de til seg selv. Så blir de gudfryktige. Deretter evangelister. Og til sist, fanatikere. De forstår ikke at religionen ble skapt fordi vi alle skal ta del i mysteriene og ta del i tilbedelsen - aldri for å undertrykke eller omvende andre.

I filmen "Crimes and misdemeanors" av Woody Allen rammes folk dels av ulykker og dels av feiltrinn og ugjerninger som de selv kommer i skade for å begå, og som senere hjemsøker dem. På slutten av filmen viser en gammel rabbiner til et annet alternativ for å finne mening: 

  • Ting skjer så uforutsett, så urettferdig. Menneskelig lykke ser ikke ut til å ha vært inkludert i skapelsens utforming. Det er kun gjennom vår evne til kjærlighet at vi kan finne noe som gir mening til dette likegyldige og meningstomme universet.

La meg bare tilføye. Heldigvis avviser de aller fleste gudfryktige - uansett religion - den menneskefiendtlige fanatismen, og heldigvis kan kjærligheten til noe eller noen gi alle som vil, en mening med tilværelsen som kan lindre eller utslette fortvilelsen.  

Men likevel synes noe å mangle her . . . . . I dag finnes nesten 27 millioner fortvilte arbeidsledige i Europa. Samtidig viser den ferske Oxfam-rapporten til at klodens lille og styrtrike elite har lyktes med å tilpasse nasjonenes politikk til sine egne interesser. Dermed har de undergravd de nasjonale demokratiene og lagt til rette for en politikk som bl.a. bidrar til at de 85 rikeste menneskene i verden nå eier like mye som halve jordas befolkning. 

I disse dager møter denne penge-eliten og deres talsmenn en underdanig politisk elite i Davos. Igjen vil penge-eliten forsøke å styrke sin egen innflytelse over utviklinga, og som vanlig på bekostning av demokrati og folks velferd. Den fortvilelsen dette bør utløse, verken bør eller kan møtes med religiøs tro eller kjærlighet. Og nettopp det, er også noe som kan gi livet mening. Arbeidet for å gjenreise demokratiet . . . .  om ikke for oss selv, så i det minste for de som kommer etter oss. Selv har vi sovet i timen og har dermed gjort oss fortjent til dagens sønderskutte demokrati . . . . .

Og synes man demokrati er for diffust å arbeide for, finnes mange andre utfordringer som f.eks. bevaring av regnskogene, anti-krigsarbeid / fredsarbeid, anti-apartheidarbeid, anti-trafficking / menneskehandel, osv. En gang fortalte en medreisende meg på Hurtigruta at det mest meningsfulle for han var "å se Liverpool banke andre fotballlag". Andre ville kanskje sagt at det mest meningsfulle for dem var familien, barna, fluefiske, naturen, osv. 

Kort sagt - det finnes mange ting som kan fylle tilværelsen med mening og hensikt, og dermed lindre eller utslette fortvilelsen. Kanskje avhenger det meste av oss selv - av at vi tar oss "bryet" med å velge det som er meningsfullt for oss og leve i henhold til det? 

En "feberhet" penselsvingers tanker? Mulig det, men det var iallefall et lite utsnitt av tankene som meldte seg under fullføringen av "Fortvilelsen", og som dermed også påvirket både fargevalg og penselstrøk.


"Fortvilelsen" (i serien Livet), Jan R. Iversen, akryl på plate, 41 x 33 cm, 2014 ©


Ingen kommentarer: