3. mai 2014

Oppvåkningen (Vengsøy, Skulsfjord og Lyfjord i tåke og midnattsol)


Jeg har noe å tilstå ;) Når det gjelder mine eskapader som penselsvinger, er det et spørsmål jeg lenge har hatt vanskelig for å besvare.

- Hvorfor maler du landskaper? 

Dette spørsmålet utløser ofte en mental forvandling. Jeg går fra fornuft-modus til idiot-modus på et tiendels sekund. Det hender jeg frykter at det skal komme til syne også kroppslig på samme måte som i boka Doktor Jekyll og Mister Hyde, og at den som stiller spørsmålet ser at jeg blir mer lut i ryggen, at øynene blir store og måpende og at underkjeven siger ned på brystet. Heldigvis lykkes jeg som regel å rette ryggen, smile fårete og stable på plass et slags svar: 

- "Det . . .  det bare falt sæ slik" - eller - "Vet du om det blir fint vær i neste uke?" 

Fra spøk til alvor. Sannheten er at jeg lenge ikke har hatt noe fornuftig svar på hvorfor jeg maler landskaper. Og det er hardt å erkjenne for en penselsvinger som krever av seg sjøl at ethvert maleri skal ha en hensikt, et eller flere budskap å formidle til de som ser det.

Angelica og eremitten, ca 1630, Peter Paul Rubens
At jeg ikke har funnet det meningsfylt å male landskaper, skyldes nok at vi lever i ei tid der det finnes svært avanserte kameraer og bildebehandlingsprogram. 

Plasser man slike ting i hendene på dyktige fotografer, får man landskapsbilder som er langt mer spektakulære enn det jeg kan prestere med palett og pensel. Noen eksempler på det er de nordnorske fotografene Jan Holthe, Arild Heitmann, Asbjørn Nilsen og Odd Angell. Bildene deres etterlater meg noen ganger med samme nesegruse beundring som eremitten framviser i Rubens maleri "Angelica og eremitten" :)

Så hvorfor hender det da at jeg noen ganger maler landskap? Jo, jeg vet det nå. Det var under arbeidet med "Oppvåkningen" at jeg virkelig forstod det. Jeg maler landskap fordi det er beroligende. Landskapsmalerier setter meg i stand til å legge tankene i stabilt sideleie mens hånd og pensel jobber videre med sitt.

Derfor vet jeg hva jeg skal si, neste gang noen spør. Jo, skal jeg svare. Det gir meg ro. Det er god nok hensikt i seg selv, og hvis landskapsmaleriene mine også kan gi ro i sjela hos andre som ser dem . . . . vel, så er hensikten enda bedre. Jeg kan aldri konkurrere med dyktige fotografer, men det er heller ikke hensikten. Hensikten er å finne roen . . . .  og det holder lenge for meg . . . . inntil videre . . .


"Oppvåkningen (Vengsøy, Skulsfjord og Lyfjord i tåke og midnattssol) ", Jan R. Iversen, akryl på lerret, 61 x 50 cm, 2014 ©

2 kommentarer:

Mettewaa@online.no sa...

Hei - er vengsøy-maleriet til salgs?
Mvh Mette

Jan R. Iversen sa...

Hei - jeg planlegger ei salgsutstilling en gang i løpet av året. Jeg antar at dette og andre landskapsmalerier vil bli lagt ut for salg der. Hvis du vil ha nærmere informasjon om tid og sted, kan du sende meg en sms med din mailadresse til 90884160. Mvh Jan R