Innbilt ensomhet

 

Tåke ei varm midtsommernatt,

ei natt uten vind, uten lyder.

Alt er stille

der du sitter på

dørstokken til et sovende hav

med horisonten som ei mjuk tåkeseng

sommerhimmelen kviler seg på

Det er så stille at
du kan høre
dine egne tanker.
Så stille at
du kan høre tåka 
perle seg mot din hud.
Så stille at du i
noen flyktige sekunder,
lurer på om du er
- helt alene i verden?

En skummel tanke
som får deg til å se deg omkring
i ei virkelighet der selv tida 
synes å stå stille
- inne i tåka
et sted . . . . 
- et sted bak din rygg?

Men så glir et ærfugl-par med unger
sakte forbi, og
en måse slår seg ned på et skjær, og
ved din sko møter en liten blomst ditt blikk, og
straks er du tilbake blant 
venner og slektninger 
i det fellesskapet alt levende har;
 
livet . . . . .

på vår felles, lille blå planet 

Foto og stuntpoesi, Jan R. Iversen, 2014

©