Grønn i fjeset? Det kan man bli av mye. For eksempel kan man være en "grønnskolling" og dermed lett å lure. Man kan også bli "grønn i fjeset" av misunnelse, kvalme, sjøsyke, ergrelse, oppgitthet, osv. Med andre ord kan grønnfargen assosieres med mye.
Utvaskede eller temte farger preger motivet. Her sparker ikke akkurat fargene fra. Kanskje bortsett fra grønn- og rødfargen? Videre er det en drøss av pensler og malemidler, men ingen tuber med maling. På veggen henger bilder. Et bilde er av en hår- og skjeggprydet fyr. Han ser på meg mens jeg ser på meg selv i speilet mens jeg maler meg selv, fyren på veggen og alt det andre . . . .
Eller kanskje ser jeg ikke på meg, men snarere på deg som ser på dette portrettet? Kanskje ser også fyren på veggen på deg? . . . . Du har kanskje svaret som vi begge lurer på? . . . Eller kanskje ser vi på deg fordi du er grønnere i fjeset enn meg?
Da skal jeg ikke si mer, bare minne om at det snart er 17. mai; dagen der vi nordmenn hyller Norge som en sjølstendig/suveren nasjon og et velfungerende demokrati. Det er slike utsagn som gjør grønnfargen min enda mer intens.
Derfor er det like greit å overlate ordet til en god venn av Edvard Munch; den første modernisten i norsk poesi, Sigbjørn Obstfelder (1866 - 1900) og hans dikt "Jeg ser":
Jeg ser på den hvite himmel,jeg ser på de gråblå skyer,jeg ser på den blodige sol.Dette er altså verden.Dette er altså klodenes hjem.En regndråbe!Jeg ser på de høye huse,jeg ser på de tusende vinduer,jeg ser på det fjerne kirketårn.Dette er altså jorden.Dette er altså menneskenes hjem.De gråblå skyer samler seg. Solen ble borte.Jeg ser på de velkledde herrer,jeg ser på de smilende damer,jeg ser på de ludende heste.Hvor de gråblå skyer blir tunge.Jeg ser, jeg ser . . .Jeg er vist kommet på en feil klode!Her er så underligt . . .
"Jeg ser", Jan R. Iversen, akryl på lerret, 61 x 50 cm, 2016 ©
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar