Poetens drøm ved Turgenevs statue

Var i St. Petersburg i over ei uke tidlig i mai. Eremitasjen, Det Russiske Museum, Petershof og de ulike scenene til Marinskij-teateret stod i sentrum for interessen. Kort sagt er byen ufattelig rik på historie, kunst og kultur. I byens vidstrakte sentrum finner man den på nesten hvert gatehjørne.

De fleste har satt sine spor her. Forfattere som bl.a. Pusjkin, Gogol, Dostojevskij og Ivan Turgenev. Komponister som bl.a. Mussorgsky, Tsjajkovskij, Shostakovich og Prokofiev og fabelaktige malere som f.eks. Isaak Brodsky, Ilya Repin, Valentin Serov, Vasilij Surikov, Ivan Kramskoj og Ivan Sjisjkin. 

Inntrykkene er mange. Jeg tror jeg fikk notert meg de viktigste. Ei skissebok, baksiden av teaterbilletter og biter av papirposer, kom godt med. Dermed kan jeg senere vende tilbake til inntrykkene, hvis inspirasjonen melder seg. 

Dette maleriet, "Poetens drøm", gjengir et av de mange inntrykkene som satt igjen etter oppholdet i St. Petersburg. Det var et av inntrykkene som henførte både penselsvingeren og stuntpoeten i meg ;)

Poeten ved Turgenevs statue (2016)

En kald vårdag i St. Petersburgs by,
på en benk ved Turgenjevs statue,
sov en sliten poet så rolig og søtt
under sin diktfylte basker-lue.


Dagen før, feiret han niende mai;
og seier'n i Fedrelandskrigen.
Nå ville han skrive no’n vers,
men ble nokså fort ganske sigen.


Så falt han i søvn og drømte så godt
om sommer og solfylte enger,
om skogens nymfer og dyprød vin,
og fauners spill på strenger.


Han smilte fornøyd og mumlet i søvne:
«Kjære nymfer – gi meg no' å drikke,
så dikter jeg fram sommerens glød,
helt perfekt, til punkt og prikke».


Fuglene omkring hørte poetens ord
og lengtet etter sommerens varme.
De samlet seg raskt nær dikterens benk,
trollbundet av hans løfte og sjarme.


Nå må han da våkne, sa de fulle av iver,
for det er da noe som alle vet
at sommeren er kravstor, og kommer først
til ordene fra en våken poet.

"Poetens drøm", akryl på lerret, 80 x 60 cm - - og - - stuntdiktet "Poeten ved Turgenevs statue", Jan R. Iversen, 2016 ©