21. mai 2017

Sannhetens øyeblikk


Må innrømme at jeg ble betenkt da følgende "bilde" dukket opp for mitt indre blikk i april. Ikke akkurat noe som kommer til å pryde en stuevegg hos sarte sjeler, tenkte jeg. Antakeligvis ikke hos noen, uansett sjelelig tilstand. 

På den andre sida opplevde jeg motivet som så viktig og påtrengende at det bare måtte males. I det minste for å få det ut av hodet. Med en viss uvilje gikk jeg derfor i gang med malearbeidet. Uvilje fordi slike motiver ofte er mentalt slitsomme og tunge å fullføre. Sjansen for at de blir stående halvferdig eller blir overmalt, er alltid til stede. 

Jeg så for meg en rekke av feststemte mennesker som gikk opp i høyden for å få bedre utsikt over et område (fagområde, geografisk område, politikk-område, organisasjons-område, etc.) som de hadde jobbet iherdig med; overbevist om at de gjorde det eneste rette. I godt humør tok de seg derfor opp i høyden, og gledet seg til å få det totale overblikket over sine anstrengelser. 

Da de imidlertid kom opp og fikk oversyn, så de noe helt annet enn de hadde forventet. Og det er nettopp dette øyeblikket jeg har malt her. Det såkalte "sannhetens øyeblikk".

Det jeg IKKE har malt, er øyeblikket der de snur ryggen til det de ser, og fornekter at det eksisterer. Med retoriske knep, løgn, dobbeltmoral og ved å late som ingenting, kjører de dermed sitt "område" (og sin egen troverdighet og eksistens) ytterligere mot avgrunnen.

Vet ikke hva du tenker på når du ser dette motivet, men selv tenker jeg at dette skjer på en rekke politikk-områder i Norge, Europa og i verden for øvrig. Og denne rekka av mennesker, som tar seg opp i høyden for å skue resultatet av sin egen innsats, og deretter hardnakket benekte hva de ser, finner vi på stadig flere områder . . . . . . . 


 
"Sannhetens øyeblikk", Jan R. Iversen, akryl på lerret, 60 x 80 cm, 2017 © 


Ingen kommentarer: