2. jul. 2017

Sommersvermeri

 

Forestill deg en sommerkveld tidlig i august i Nord-Norge. Ingen vind. Det er varmt. Luftfuktigheten er høy, men ikke ubehagelig. Sommeren er på sitt mest intense, og fra nå av går det mot høst. Men ennå er sommeren full av energi. Nesten som et bevis på det slår den ut i en formidabel rikdom av lys, skygger og farger. Rosa geitrams, rødkløver, candmiumgule engsoleier, fiolette storkenebb, hvite hundekjeks og dyprosa engtjæreblom for å nevne noen. 

Skisse til "Sommersvermeri II", malt i 2015
I 2015 ble jeg inspirert til å male et slikt landskap. Det gikk så langt at jeg til og med malte en skisse (t.v.) 

Intensjonen var å male motivet i tilnærmet impresjonistisk stil og delvis i tråd med Claude Monets "regler" for god komposisjon. F.eks. å dele motivet i forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn, og gjerne plassere objekter (f.eks. et tre) delvis utenfor bilderammen for å gjøre komposisjonen mer spontan og mindre i tråd med tradisjonell komposisjonsteknikk, osv. osv. 

Vel, det gikk ikke. Fikk det ikke til å "svinge" og ga derfor opp under veis. Satt igjen med følelsen om at dette ble en platt og kjedelig affære. 

I mai 2017 tok jeg fram den malte skissa fra 2015. Jeg satt lenge og så på den, og oppdaget til min forskrekkelse at det jeg hadde malt, ikke var en sommerkveld, men snarere en sommerdag. Skulle jeg male noe etter denne skissen, måtte jeg dempe sollyset og skape mer markante skygger. I tillegg måtte fargene fremheves og midtnattsola plasseres lavere på himmelen. Likevel måtte små solglimt slå gjennom trærne og fungere som spotlys på avgrensede områder på bakken. Videre burde jeg ta i bruk det gyllne snitt og . . . . . .  

Beklager. Nå ble det vel mye tekniske ting. Skal avrunde med å si at jeg synes "Sommersvermeri" i sin 2017-versjon er bedre enn 2015-versjonen. Og kanskje er du enig i det?



"Sommersvermeri", Jan R. Iversen, akryl på plate, 65 x 50 cm, 2017 ©

"Sommersvermeri II", Jan R. Iversen, akryl på plate, 41 x 33 cm, 2015 ©

Ingen kommentarer: