Fortielsen

Tolkningen av ethvert motiv går i mange retninger. Noen har sett dette motivet som en protest mot vold mot barn og / eller kvinner. Andre har tolket det som et psykologisk drama der individet fanges i kamp med sine indre demoner. Andre har oppfattet det som en protest mot mobbing og atter andre har tatt det som bilde på et samfunn som blir mer individualisert og kaldt, og der jungelens lov ("alles kamp mot alle") blir mer framtredende. Tilbake står ensomme individer som søker etter medmenneskelighet i et hav av egoisme og grådighet. Et bilde på sorteringssamfunnet, var det en som sa.

En kompis av meg hadde den endelige katastrofen som utgangspunkt:

"Malt siste menneske på jorda? Siste gjenlevende etter en økologisk eller kjernefysisk katastrofe, og ennå er hun ikke i stand til å forstå det. Nekter å innse at hun selv også spilte en rolle i det som skjedde, fordi hun ikke stod opp for å protesterte mens det ennå var håp. Et typisk menneske, med andre ord. Et vesen som i sin dumskap ryddet veien til sin egen undergang."

Synes du det var en krass tolkning? Vel, mulig det. 

Selv synes jeg alle disse tolkningene treffer godt. Noen av dem var i tankene mine mens jeg malte, selv om det opprinnelig var krigens meningsløshet som var min motivasjon. Med tittelen "Fortielsen" siktet jeg ikke primært til krigens redsler som er grusomme nok, men til fortielsene og hykleriet som den politiske eliten har gjort til sin merkevare i så godt som all "norsk" utenrikspolitikk. De fortier konsekvent alle skyggesider ved egen politikk samtidig som de kritiserer andre land for sensur og fortielser.  

I en artikkel fra 2000 viser den tidligere ambassadøren, Gunnar Garbo, til hvordan Norge bidro til etnisk rensning i Jugoslavia i 1999. "Folkeretten raseres med Norges hjelp", skrev han allerede i 2003 om Norges støtte til USAs løgnaktige og folkerettsstridige angrep på Irak. I 2014 gjentas kritikken.

Om angrepet på Afghanistan i 2001 skrev Garbo: "I resolusjon 1368 står det ingenting om at retten til selvforsvar (mot terror fra Al Qaida) tillot USA å gå til krig mot landet Afghanistan". Likevel gikk USA til angrep på landet, og likevel gikk Norge i 2002 inn med penger, utstyr og tropper i denne illegitime og varige krigen som Nato (ikke overraskende!) overtok ansvaret for i 2003. Dermed skiftet Nato for alvor karakter fra en vestatlantisk forsvarsallianse til global angreps-allianse for amerikansk imperialisme. En rett som Nato tildelte seg selv allerede i 1991 og som heller ikke er forankret i folkeretten.

I årene etter har det gått slag i slag der den norske politiske eliten -- med parhestene Høyre og AP i spissen -- har sendt Norge inn i den ene folkerettsstridige krigen etter den andre. Sist i Libya i 2011 der Norge / Nato brøt med FN-mandatet og bombet fram regimeskifte, og i Syria i 2016 der Norge bl.a. sendte tropper inn på en fremmed stats territorium uten å være invitert. Med andre ord nok et regulært folkerettsbrudd.

Like greit å se det i øynene: Norge har et stortingflertall som i flere tiår bidratt til ødelagte stater, knust infrastruktur, titusenvis døde og strømmer av fortvilte flyktninger.

Husker at jeg under arbeidet med dette maleriet kom til å tenke på et dikt av Rolf Jakobsen. Et dikt som kanskje beskriver vår egen framtid? En framtid der "våre" moralsk korrupte topp-politikere har banet vei for en situasjon der forfallet også har bredt seg til andre deler av norsk politikk.

"Snu dere bort" (Rolf Jacobsen i samlinga "Norsk lyrikk fra 70-åra")

- Snu dere bort. Tenk på noe annet.
Tenk på alt dere kan kjøpe. Tenk på bilen din.
Alt det som står i annonsene. Lekre saker.
Ikke stå der og se hitover hele tiden. Snu dere.
Tenk på noe annet, har vi sagt.

Ja, men snu dere da. Se i butikkvinduene.

Svære greier. Siste nytt i alle bransjer.
Selskinnskåper. Er ikke det noe? Ny dress.
Det er våren snart. Tenk på supre jenter.
Tenk på hu-hej. Næmmen så snu dere da.
Vi har ikke bedt om vitner her.
Gå på kino i kveld eller innom en kirke,
hvis du er sånn. Vær med i salmesangen,
vær som de andre, for helvete.

Nei, hør nå. For siste gang. Se ikke hitover.
Og tenk på noe annet. Nå har vi sagt det
- vi skal ikke ha noen tilskuere her.
Kjøp deg en tjukk avis eller et ukeblad.
Se på alle farvebildene, og husk at dette er siste advarsel.
- Sånn ja. Det er fint. Og så snakker vi om noe annet da.
NEI, for svingende. Bli stående.
Ellers skyter vi.

"Fortielsen", Jan R. Iversen, akryl på lerret, 50 x 60 cm, 2016 ©