Polart lavtrykk

Det sies at våren i nord kan være "tungbedt og lite villig". Men at når ho først slipp sæ laus, så kan ho renne dæ overende med varme daga og kvelda, og med arman full av vårfarga og herlig fuggelsang. Ja, det e som ho plutselig dukke opp fra ingenting og kaste sæ over dæ. En herlig opplevelse. 

Men like fort som ho dukke opp, like fort kan ho også forsvinne. Nokken år kan det virke som ho bare besøke oss for nokken få daga, og før vi får sukk for oss, har ho overlatt scenen til si eldre og ofte langt mindre entusiastiske søster, sommeren. 

Det e egentlig lett å forstå at våren må være tøff og entusiastisk i nord. Ho skal nemlig jage bort de siste av kong Vinters mest rabiate snørrunga, de polare lavtrykkan og blant dem e nok reinkalvria og pinseria de to argeste. De kommer med snø og sklætt, kuling og kulde, akkurat når vi nordlænninga hatt fått av oss stillongs'en og skinnhua. De to lavtrykkan e ei pest og ei plage. Det einaste de har bidratt med, når de herse med oss i henholdsvis april og mai, e at vi her nord har fått et utvida vokabular av bainnskaps-ord. 

Men sant skal være sant. Innerst inne e vi nordlænninga fortapte romantikera. Derfor hende det også at vi ser i beundring mot himmelen, når kong Vinters snørrunga flyg forbi med våren i hælan. Og så hende det jo også at en penselsvinger blir så forført av kampen mellom snørrungan og våren, at han bare måtte male tumultan, slik som æ har gjort her.

Og i tillegg har æ søkt poetisk hjelp fra han Helge Stangnes, slik at du som leser denne blogg-posten, skal bedre kunne forstå kordan vi nordlænninga har det om våren ;) 


"Langtidsvarsel" av Helge Stangnes

Der heng et lågtrøkk førr ytre Senja
og stappe snykov i kver en fjord,
no ska han gra-tykje ta igjen, ja,
førr godverspåsken som nylig for

I gårkveld måkka eg fire gonga
mens TV'n meldte om vår der sør,
eg har så nær tatt et ord på tonga
fra Gammel-Erik sin hand-parlør

Eg slår av TV'n og hente spaen,
- man e vel nøydd å ta plekta fatt,
då bli eg var nokke bortmed laen,
en syndens alo med skrik og skratt

Der sett et skjur-par tel skrævs i snyen
og diskutere som parfolk flest,
dem har vesst nylig sett dagsrevyen
og driv og slit på en frossen kvest

Eg glømme reint at eg frys på skankan,
det e som sola har gløtta inn
og kosta klårholl i vintertankan
og rydda rom førr en mildar vind

- her kjem Vårherre sett langtidsvarsel,
en svart- og kvitflekkåt optimist
med sekker melding om vår og barsel
og travel kjeftbruk på kajll og kvest

Der flyg dem kvest'n tel gammelbjørka,
eg grip te spaen med lettar mot:
- en tosk sku gå her og bli førrmørka
av vårlig snyfall på fire fot!



"Polart lavtrykk over øya", Jan R. Iversen, akryl på lerret, 73 x 60 cm, 2018 ©

"Langtidsvarsel" av Helge Stangnes. Fra diktsamlinga "Samla dikt", Nordkalottforlaget, 2015