Bønn til en taus observatør

Du jordas nærmeste observatør,

 . . . . kan du svare oss?

Har vi forandret oss mye

i de millioner av år som har gått

siden vi klatret ned fra trærne . . .

. . . Den natta da du hang klar og stille

over skogene i Afrika,

og så Lucy ta menneskehetens
første skritt.

Falt det da ikke en tåre

fra ditt store, skinnende øye,

. . . eller trakk du bare munnen sammen
til Stillhetens hav?

Vær snill å svare oss,

for vi er trette og forvirret

der vi sitter til halsen i våre ugjerninger
mot hverandre og mot vårt eget hjem,
jorden

Siden Lucys tid 

og fram til i dag

har vi gått så uendelig mange skritt,

tilbakelagt så mange fysiske og åndelige mil,

uten noen å snakke med,

uten noen å spørre
til råd

Så vær snill å svare oss,

går vi i riktig retning,

ser du stup på vår vei?

Svar oss du

som med din avstand og alder
ser virkeligheten

i et større perspektiv

. . . eller vemmes du bare av oss

der vi myldrer omkring

med mikroskopiske mål og hensikter
i tidens og universets uendelighet,

og fyller våre liv med gjenstander 

som vi bryr oss om
så mye
 at vi har begynt å behandle
hverandre

som ting

Vær snill å svare oss,

eller lengter du bare etter

neste måneformørkelse,

så du slipper

å se?

Foto og stuntpoesi ("Bønn til en taus observatør"), Jan R. Iversen, januar 2012

....