Den norske fjøsnissen og jakten på julestemninga

En fjøsnisse som henført betrakter nordlyset? Vel, både ja og nei. Historia bak dette maleriet er noe mer innviklet. Snarere er maleriet svaret på noe jeg fant under jakta på den ekte julefølelsen.

Hos meg kommer i alle fall ikke julefølelsen ved å handle julegaver, matvarer, etc. til jul. Snarere tvert i mot. Jeg er nemlig handelsstandens og reklamebyråenes verste mareritt. Hvis noen roper: "Løp og kjøp!", springer jeg som regel i motsatt retning. Til forsvar mot deres "Shop until you drop!" har jeg laget mitt eget lille slagord: "Drop before you shop!"

Jeg erkjenner det. Det er nok folk som meg som kan klandres for at butikkeiere får klamme hender i tida før årsregnskapet gjøres opp. Kanskje hender det sågar at vi hjemsøker dem i drømmene. En marerittaktig strøm av stumme skygger som ser foraktelig på alle varer og reklameplakater, og som smiler ondt til vennlige butikkansatte som prøver seg med et aldri så lite:

"Kan jeg hjelpe deg med noe?"

"Yes", sier de mørke blikkene våre, "get lost!" 

Vi mener nemlig at handelsstanden har ødelagt julefølelsen vår. Opp gjennom årene har de gradvis og med profittiver i blikket fortrengt alt fra Jesusbarnet og juleevangeliet til hjemmelagde duftende pepperkaker, Knoll og Tott og trivelige fjøsnisser. Det vi har fått tilbake er plattheter som Playstation, Coca Cola-nisser, toalettpapirholdere med radio og julegavepapir som lukter som om det ble produsert i innvollene på jakokser i Tibet. 

Som et hånlig pek fra kommersialiseringens høyalter, gled Coca Cola-nissen bråkjekk forbi mitt indre blikk. Maken til frekkhet! Med et innfult smil fikk jeg han til å havarere på himmelhvelvingen og styrte i et virvlende kaos av reinhorn, julepakker og colaflasker ned mot Disney World. Smellet var øredøvende . . . . og velgjørende. Kvitt den nisse-jævelen en gang for alle, tenkte jeg uten langvarig entusiasme. Jeg ville jo uansett møte han i alt fra TV-reklamer til plakater i butikkene fram mot jul. . . . . . Jævla kommersielle nissefan.  

Det var da det gikk opp for meg. Fjøsnissen!

Febrilsk søkte jeg tilbake i hukommelsen, tilbake til barndommen. Brått dukket et minne opp. Et varmt og godt minne som bar med seg alle dufter, lyder og smaker av den gode julefølelsen. Jeg husket en lun og trivelig farfar som fortalte om fjøsnissene.

"Vi feier gårdsplassen for sne hver julaften slik at fjøsnissene kan danse der om natta", fortalte han. "Får de i tillegg litt mat ut i fjøsen, blir de i riktig godt lune. Da kan vi være trygge på at de vil passe på husdyra fram mot våren, og at alle i familien får ei god jul". 

Da bestemte jeg meg. Jeg ville male en ekte norsk fjøsnisse. Han som etter dansen på gårdplassen og etter en matbit i fjøsen, gikk opp i utmarka der han drømte seg bort ved synet av nordlysets bevrende dans over en dypblå nattehimmel. 

I ærbødighet over den storslåtte naturen strøk han av seg lua. Han hadde nemlig ikke penger, men lyrikk i tankene. Han traktet heller ikke etter ting eller penger, men etter de gode følelsene og opplevelsene; etter det som var ekte og som ga livet mening. Han ville ikke ha oss til å kjøpe noe som helst. Tvert i mot. Han ville bare ha respekt og til gjengjeld tok han vare på oss og husdyra gjennom vinteren. Et realt bytte av tjenester mellom fjøsnisser og mennesker, spør du meg. 

Når jeg ser på maleriet nå, føler jeg at den gode julefølelsen komme. For anledninga skal jeg ikle han ei gyllen ramme og henge han i stua. Supplerer jeg med bl.a. nøtter, stearinlys, slumsøstrenes julegryte, knitrende vedkubber på peisen, lutefisk, marsipan, ribbe, julesanger og julehefter, kommer nok julefølelsen. Den lune og varme. 

Og siden jeg bor i by og har verken fjøs eller låve, skal jeg kanskje også sette litt grøt ut i ute-boden på julekvelden? . . . Jo, tror jeg gjør det.

Ha ei fin adventstid! Måtte den god julefølelsen komme til oss alle, og kan min poetiske fjøsnisse være til hjelp, var det vel verdt å male han. Ha ei god og fredelig jul! :) 

PS. Takk til venner på Facebook for innsiktsfulle forslag til bekledning. Som dere ser, islandsgenseren vant :)


"Poetisk fjøsnisse", Jan R. Iversen, akryl på plate, 41 x 33 cm, 2013 ©


Eies av Mette Fredriksen