Etter seiersfesten

Etter en vår og sommer der skjønnheten i naturen tok mye av min oppmerksomhet og endte opp i flere malerier, grep en annen gruppe motiver meg i overgangen til oktober, og med økende konflikter i verden. 

Jeg hadde ennå noen skisser av natur og landskap jeg gjerne skulle malt, men maktet det ikke. Bare et blikk på dem stjal all motivasjon. I to - tre uker herjet maletørken i meg. En gammel, ubehagelig tanke tok til å hjemsøke meg. Tanken på at jeg brukte mitt lille malertalent til feig virkelighetsflukt. 

Et åndelig produkt som et maleri, et skuespill, en roman, en skulptur, et dikt, etc. kan gjerne behage og bringe ro i sinnet, men det holder ikke i lengda. De som har evnen må også sette kritiske spørsmålstegn med virkeligheta de lever i. I motsatt fall svikter de sitt talent og sin samtid.

Aner ikke hvor jeg har denne tanken fra, skjønt jeg har en mistanke om at renessansens Dante Alighieri kan stå bak. Den mistanken skal jeg imidlertid la ligge. Det viktigste her er at motivet "Etter seiersfesten" gradvis vokste fram og brakte den ubehagelige tanken til taushet. 

Hva slags budskap eller kritiske spørsmålstegn ved samtida som "Etter seiersfesten" inneholder, skal jeg ikke si så mye om, men heller overlate til andre å avgjøre. 

Nevner bare at motivet kan tolkes på minst to nivå. Et individuelt nivå som f.eks. når ungdommelig livsglede ender opp i tragedie, og på samfunnsnivå som f.eks. når politiske vrangforestillinger ender opp i kriger og/eller ødeleggelse av livsgrunnlaget til dyr og mennesker.

Det hører også med til menneskelivets store tragedier at de som lar overmot, antakelser og ideologisk dogmatisme (framfor faktakunnskap) ta overhånd, gjerne tviholder på sin overbevisning selv når virkeligheten bastant avviser deres overbevisning.

Da bør vi vokte oss. For da står vi ikke lenger overfor lærende eller kloke mennesker, men hensynsløse fanatikere. 

  

"Etter seiersfesten", Jan R. Iversen, akryl på lerret, 73 x 60 cm, 2020 ©