Underskog. Bekkeblom i blomst. Tidlig i juni malte jeg denne vårbekken. Den rant der snøen hadde ligget bare få dager tidligere. På de stedene der sprekker i skydekket og trærnes bladverk tillot det, rant sollyset ned og lyste opp stadig skiftende deler av underskogen. Mellom lysstreifene lå alt annet i dus og avventende beskjedenhet. Ventet på at skyene igjen skulle bevege seg. Åpne slik at også de fikk stråle litt i naturens sterkeste spotlight.
Motivet minnet meg om mange ulike sider ved livet, men der jeg stod og betraktet motivet, var det primært følelsen av skjønnhet som kom sterkest på meg. En god og varm følelse. En følelse av lykke.
Dermed kom også ønsket om å gjengi hva jeg så og følte på et lerret. Som en av aforismene i bok "Det lyse og det mørke" forteller, er nettopp skjønnheten en av de tre viktigste følelsene som driver meg til å male.
Men hva er skjønt? Hva er egentlig vakkert? Vet vi det? . . . Vi må da vite det siden vi stadig bruker slike ord om det meste. Om natur, mennesker, dyr, musikk, dikt, kunst, etc.? Men vet vi egentlig hva skjønnhet er?
Landskapsmaler og kunst-pedagog John F. Carlson skrev:
- Hva fysisk skjønnhet er, har ingen så langt kunnet definere. Vi opplever den som en slags elektrisk strømning; vi higer etter den, føler den, forstår på en måte hvordan vi kan frambringe den, men vi aner ikke hva den er (ref.)
Skjønnheten er således langt på vei udefinerbar. Likevel er de fleste av oss klar over den store innflytelsen den har på oss.
Miguel Cervantes Saavedra
Eller for å si det med Europas første store romanforfatter, Miguel Cervantes Saavedra:
- Siden skjønnheten har det fortrinnet at den vekker velvilje og sympati, ble både kvinner og menn ivrige etter å vise den vakre maurerinnen all sin vennlighet og oppmerksomhet.
(fra "Don Quijote", kap. 37)
Med denne setninga avslører Cervantes at han var påvirket av antikk gresk filosofi? Platon så på skjønnhet som en verdifull kraft som inspirerer mennesket til å hige etter det gode (vennlighet, kjærlighet, tilgivelse, etc.) og sannferdige.
Den romantiske epokens multi-talent, Johann Goethe, gikk videre og påpekte skjønnhetens evne til å gjøre oss fornøyde og mentalt sterke:
- Den sjela som opplever skjønnheten, blir ofte sterk nok til å kunne gå alene
Kanskje bygget Goethe her på Aristoteles som mente at skjønnhet er et resultat av harmoni, symmetri og riktige proporsjoner, og at skjønnhet i seg selv er i stand til å gi oss glede og en følelse av indre balanse og tilfredshet.
J.W. Goethe malt av J.Stiegler,1828
.jpg)
Filosofen Schopenhauer mente at det å fordype seg i det skjønne lar oss -- i det minste for ei stund -- unnslippe livets stadige krav, begjær og smerte. Skjønnheten gir oss øyeblikk av ro der vi, ved å oppleve og fordype oss i den, finner hvile og befrielse.
For å oppsummere: Å oppleve skjønnheten gjør oss bl.a. vennlige / gode (Platon og Cervantes) samt gir oss energi og gjør oss mentalt sterke (Aristoteles, Goethe og Schopenhauer).
Sett på denne bakgrunnen blir det opplagt at skjønnheten er uhyre viktig for oss alle. At uten det skjønne og vakre ville vår opplevelsesverden eller åndelige verden blitt mye fattigere, og sjansen ville økt for at vi ville blitt mer kyniske, utilitaristiske, egoistiske og ondsinnede? Kort sagt mer utilfredse og dermed også mer ufordragelige?
Tenk bare på hva skjønnheter som f.eks. musikalske "svisker", ei sommereng, fuglesang, et menneske med harmoniske proporsjoner, spennende arkitektur eller smilet til en liten baby, får deg til å føle. Skjønnhet? Skjønnhet som gir deg energi? Løser opp i frustrasjoner? Gjør deg glad? En glede som du også villig deler med andre rundt deg? Altså en glede som ikke bare gjør ditt eget liv, men også livene til andre mer trivelige og opplevelsesrike?
I tillegg er behovet for skjønnhet så stort i oss at vi aktivt leter etter den og mer enn gjerne oppsøker den. Da sier vi kanskje: Jeg er bare helt på knærne etter Ravels komposisjoner, naturopplevelser, Beatles, lyrikk, Monets malerier, barokk arkitektur . . . eller hva det nå enn er som vi synes er vakkert.
Slik sett er skjønnhet like viktig for oss som f.eks. sannhet, rettferdighet og måtehold og andre verdier som vi tradisjonelt har lagt vekt på i vår kultur, hevder Roger Scruton, filosof i estetikk.
Prof. Roger Scruton
Å miste eller ikke bry seg om vår instinktive tørst etter skjønnhet. Å miste eller neglisjere vår tørst etter å få oppleve, beundre og nyte skjønnhet, og gjerne dele den med andre, er faktisk som å miste noe av meninga med livet? Miste en viktig gave som livet opprinnelig ga oss, men som vi bevisst eller ubevisst takket nei til?
Sett fra Roger Scrutons ståsted er skjønnheten like viktig for vår egen forståelse av oss selv og verden omkring oss, som alle de andre verdiene eller dydene vi regner som viktige i vår kultur:
- sannhet (det å snakke sant og ikke venne seg til usannheter hos seg selv og hos andre)
- personlig frihet (det å ikke underkaste seg eller la seg bli underkastet av viljen til en eller annen herskende kaste)
- kunnskap (det å tilegne seg viten og visdom gjennom fornuft, rasjonalitet og logikk. Altså prøve å leve opp til den arven vi har fra renessansen, opplysningstida og vitenskapsteorien.
Det innebærer også å ha vilje og evne til å endre sin kunnskap og forståelse av verden, hvis man blir overbevist om at en annen forståelse er mer i tråd med virkeligheten. Dette i klar motsetning til det å bli retorisk overtalt, tvunget eller indoktrinert til å endre sin forståelse av virkeligheten.- integritet (det å være tro mot sine moralske prinsipper som f.eks. å ta parti for de svake, ta avstand fra urett, være sannferdig, etc.)
- måtehold (det å ikke være grådig og arrogant / sjølgod, og heller ikke venne seg til slike utskeielser hos andre)
Vi lever faktisk i et økonomisk system der måtehold blir systematisk motarbeidet. Det skyldes at globale konsern i næringsliv og finans-kapital (fond, storbanker, etc.) styrer politikken i verden. Hos dem er måtehold et fremmedord. Snarere blir det "aldri nok". Grådigheten etter stadig større profitt og økte aksjekurser, er i ferd med å rasere jorda, skape stadig nye kriger og større økonomiske ulikheter mellom folk.- modighet / mot (til å snakke sant og handle rettferdig i henhold til gode moralske prinsipper)
Tenk deg om disse verdiene ble praktisert av alle etter prinsippet som Immanuel Kant anbefalte i sitt kategoriske imperativ:
- "Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg selv".
Vel, da avslutter jeg her? . . . . .
For går jeg nå videre, gjør oppramsinga av ovennevnte verdier at jeg ikke unngår et frontal-angrep på dagens politikerkaste i Europa (og Norge).
Sett fra mitt ståsted er det en politikerkaste som især etter 1991 har skapt seg en felles og farlig ideologi (nyliberalisme + unipolar globalisme) som de nå -- med fanatisk iherdighet -- prøver å påtvinge alle innbyggere, alle land, alle mennesker og kulturer på jorda.Et av mange eksempler på denne nyliberale politikerkastens ugjerninger, er at sågar kriger og miljø-ødeleggelser (som f.eks. miljø-ødeleggende vindturbiner, gruvedrift på havbunnen, etc.) er blitt gjort økonomisk lønnsom.
Dels fordi politiker-kasten delfinansierer slike ugjerninger med subsidier direkte fra statskassa, og dels fordi denne kasten stort sett ikke bruker etikk og moral til annet enn å legitimere sine egne ugjerninger og brudd på internasjonale lover.
Når de f.eks. hisser til statskupp og kriger, får vi alltid vite at det skyldes at "de er de snille og de andre er de slemme". At de "står for demokrati og rettsikkerhet", mens de andre står for det motsatte. Dokumentasjon på at dette er propaganda og rent oppspinn, preller av som vann på gåsa.
Derfor fortsetter de med sitt hykleriske og kvasi-moralske sprøyt som selges inn til befolkninga via like moralsk korrupte massemedier . . . som (selvsagt) også blir tilgodesett og delfinansiert (jfr. pressestøtte) av den nyliberale politikerkasten.
Kort sagt snakker vi om en politikerkaste av fanatiske og virkelighets-fjerne yrkespolitikere som sjeldent nøler med å bryte alle etiske verdier, og som har gjort dobbelmoral, krigshissing, statskupp, kriger, løgn, brudd på FN-traktaten og skamløs manipulering av sin egen befolkning, til sine faktiske verdier. De har i økende grad begynt å operere etter prinsippet om at "målet helliger midlet".
Etter Sovjetunionens oppløsning i 1991 har de med sine ledere i primært London, Brussel, Paris, Washington og Berlin, sørget for å omforme et tidligere nokså etisk bevisst og oppegående politisk miljø i Europa (1945 - 1991) til en stadig mer brunstripet fascistisk kloakk.
Nok om det. Avslutter her siden min kommentar til maleriet ovenfor skulle være avgrenset til skjønnheten. Ikke til dens rake motsetning.
"Vårlig underskog", Jan R. Iversen, akryl på lerret, 61 x 50 cm, 2025 ©
----- o ----- o ----- o -----
I en verden der krig stadig truer og der såkalte "ansvarlige" politikere driver med krigshissing, kriger og rasering av naturen, oppfordres alle freds-orienterte til å melde seg inn i en freds-organisasjon. Bli med i arbeidet for fred og diplomati.
Antikrigsinitiativet (AKI)
Fredsperspektiv (Trondheim)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar