Mens erkjennelsen stiger?

Det ble et dykk i surrealismen denne gangen.

Maleriet viser tre mennesker i fritt fall . . . . . Tre menn? To kvinner sitter på hver sin stol. Stolbeina er så lange at kvinnene rager mange tusen meter over jorda . .  Likevel virker de uanfektet, skjønt en av dem har munnbind . . . . og en kropp som synes å være i ferd forsvinne? . . . . I tillegg ser vi et underlig vesen som sliter i filler ei slags boble, og som på linje med stolbeina, også ser ut til å ha steget opp fra jorda? . . . . Bobla synes for øvrig å være dekorert med et slags kart . . . Kan det være en finansboble . . . . . eller en annen boble? . . . .

Det er mange måter å tolke dette surrealistiske maleriet på, og ingen fortolkning er feil. Selv tolker jeg det på minst tre forskjellige måter. 

En av fortolkningene har å gjøre med det som opprinnelig ga meg inspirasjonen til å male "Mens erkjennelsen stiger?" Det var Jens Bjørneboes dikt "Kundens sang" som jeg leste for ei stund sida (se nedenfor). Noen timer etter så jeg dette maleriet for mitt indre blikk . . . . og i det synet var det forunderlige vesenet i bobla en slags Michelin-mann; et gammelt og kjent reklameikon.

Lykke til med din egen fortolkning! Husk at noe av det viktigste med bildende "kunst" er å sette vår egen refleksjon og fantasi igang. Følger vi da "trådene" vi finner, kan vi ofte lære mer om oss sjøl gjennom spørsmål som f.eks.: "Hvorfor oppfatter jeg dette maleriet på den måten jeg gjør?" 


Kundens sang (Jens Bjørneboe, diktsamlingen "Dongery", 1976)

Det er virkelig et under,
at det stadig finnes kunder!
Man brer ut den røde løper -
Og vi er her, og vi kjøper!

Vi skal kjøpe for alt vi har;
motorbåter og badekar!
Seilbåter, cruiser og luxus-hytte
til ingen hensikt og ingen nytte!
Mercedes og husbåt og Spania-villa,
levercirrhose og alkohol-dilla!
En ting er uhyre viktig -
at vi skal kle oss moteriktig.
 
Behov kan lages og moter skapes,
alt imiteres og efterapes!
Bare noen griper lenken,
vil vi gå til slakterbenken
like fromt som noe lam!
Vi skal villig følge ham.
Vi vil ofre alt de trenger;
vår forstand og våre penger!
Herre, ta vårt ansvar fra oss!
Ta tilbake alt du ga oss.

Frihet, egenart og plikt!
La oss alle tenke likt!
I hjernevaskens siste runde
står jeg foran Gud som kunde:
Uten ansvar! Uten vilje!
Tanket om som markens lilje!
Ingen høre! Ingen se!
Markedsførerens vilje skje! 



"Mens erkjennelsen stiger?", Jan R. Iversen, akryl på plate, 55 x 46 cm, 2014 ©