Fornektelsen

Ei kvinne med kvitt tøy over hode og øyne. Kanskje blokkerer det synet hennes . . . . eller kanskje ikke? Det ligger uansett ganske løst på. I en håndvending kunne hun ha fjernet det. Likevel lar hun det ligge. Har hun kanskje ikke lyst til å se eller innse noe?  

Hun virker ung. Malte lepper. Hvite fine tenner . . . . . og det virker som om hun klamrer seg til seg selv . . . . som hun er redd for at hun skal skifte form . . . bli eldre? . . . stifte familie? . . . forlate noen? . . . . møte noen? . . . Ta inn over seg følelsene som fyller henne? - - - - Ja, hvem vet?

Dette maleriet er i serien "Livet". Noen tema i denne serien er ubehagelige å male. Andre vekker en viss uro mens atter andre igjen bringer fram smilet og gleden. Ja, det er vel slik livet er? Gjennom årene utløser hendelser alt fra sorg til glede. Noe kan oppleves som så ubehagelig at vi helst ikke vil tenke på det. Likevel er det ofte ikke lett å styre tankene, og etter at det ubehagelige gjentatte ganger har vendt tilbake, finner vi kanskje en annen forklaring?

Avvisningen fra et menneske vi satte pris på, prøver vi kanskje å forklare med at vedkommende f.eks. var i psykisk ubalanse? Det gode forholdet som gikk over styr, forklarer vi kanskje med at det var best at det endte som det gjorde? At vi ikke helt lykkes med noe, kan vi kanskje forklare med at ens foreldre ikke belønnet at man tok initiativ? osv.

Kanskje bruker vi også samme innfallsvinkel ikke bare på det individuelle, men også på andre områder. Kanskje forklarer vi også f.eks. samfunns-messige problemer, konflikter i utlandet, etc. med noe vi en gang bestemte oss for? Kanskje peker vi på et land, ei folkegruppe, en religion etc. som alltid de krigerske, udemokratiske, giddeløse eller slemme, mens vi alltid anser oss selv, vår gruppe, vårt land, etc. for å være det godes forkjempere og . . . ja, nesten helt perfekt?

Livene våre kan være fulle av slike "forklaringer" eller "fordommer" som setter tingene på plass, men som vi har sluttet å reflektere over. De kan være sanne eller usanne. Uansett hjelper de oss til å rydde opp i virkeligheten og få oss videre i livet. Og godt er det, eller for å si det med Henrik Ibsen i skuespillet "Villanden": 

• Tar man livsløgna fra et menneske, tar man lykken fra vedkommende

Men hvis vi ikke vet om vår forutinntatte "forklaring" er sann eller usann, er det kanskje best å sjekke det nærmere ut? Se nærmere på "forklaringen". Er den sann eller kanskje bare noe vi en gang bestemte oss for, uten å ha undersøkt nærmere? For vil vi egentlig få ro eller bli fornøyde, dersom "forklaringa" vår viser seg å ikke være holdbar, men heller en grov generalisering, ei løgn, et selvbedrag? 

Vel, dette var noen av tankene jeg gjorde meg under arbeidet med dette bildet, og kanskje var det også min hensikt med dette maleriet? Det å male livsløgnen? Mulig det, men det er slik jeg selv tolker maleriet. Husk imidlertid at det ikke finnes noen fasit for hvordan du skal tolke dette maleriet, og uansett er den fortolkningen du gjør deg, like rett som min og andre menneskers fortolkninger. Så fremt din fortolkning gir mening for deg, er det en rett fortolkning.

Bare en kommentar i ettertid: Noen Facebook-venner tolker dette maleriet som erotisk. Når jeg nå betrakter det, synes jeg en erotisk forståelse treffer godt. Blir også en smule ergerlig over at jeg var blind for den fortolkinga under arbeidet. Da ville det blitt noe mer behagelig å male det, og ikke som nå - en noe ubehagelig opplevelse . . . . . . . For øvrig er jo dette også et meget godt eksempel på utsagnet: Hvordan vi fortolker synsinntrykk, bestemmer også hva vi ser. 

"Fornektelsen" (i serien Livet), Jan R. Iversen, akryl på plate, 41 x 33 cm, 2014 ©