Teknikken til disse malerne krevde stor tålmodighet og presisjon. De la lag på lag med transparent / "gjennomsiktig" maling, og skapte på den måten god dybdeeffekt og stofflighet uten å male "pastos", dvs. ved hjelp av tykke, relieffliknende malingslag som den senere post-impresjonisten Vincent van Gogh (1853 - 1899) ble en typisk representant for.
En nålevende mester og en verdig arvtaker etter barokkmesterne er vår egen Odd Nerdrum.
Rembrandts
maleri er over 350 år gammelt og er blitt mørkere over tid. Derfor la
jeg på litt ekstra overlys og friskere farger i håp om å komme nærmere
originalmaleriet fra 1655. For morro skyld gjorde jeg også slakterkona mindre blyg og trakk henne mer fram i maleriet.
Tålmodigheten min sviktet imidlertid, og det ble nok mer pastos- enn transparent-teknikk.
Nå skjønner jeg hvorfor Rembrandt og de gutta tok seg tid til å male transparent; de ble ikke heftet bort av TV, PC, Skype, Blogger, Twitter og andre tidstyver.
Kanskje er det derfor "moderne malerkunst" synes å bestå mer av impulsiv klatting enn tålmodig presisjonshåndverk? (spurte han syrlig og smilte ondt :-)
Hvis man vil studere teknikken til barokkmalerne, er det ingen bedre måte å gjøre det på, enn å prøve selv. I 1985 gjorde jeg det med utgangspunkt i Rembrandts "Okseslaktet".
"Biff ala Rembrandt", 1985, Jan R. Iversen. Olje på plate, 27 x 35 cm ©.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar