Tenk på framtida

 

 

Ta tid til å tenke . . . Tenk litt på oss alle, og på våre barn og barnebarn. Tenk på framtida som begynner i dag. Tenk på dagens herskende kaste av karriere-politikere i EU / EØS. De som kom til makta etter slutten av "den kalde krigen" i 1991, neolibs og neocons, arvingene etter Milton Friedman og hans samfunns-ødeleggende ideologi. I tillegg kom krigs-entusiastene Zbigniew Brzeziński og Paul Wofowitz. 

Over årene ble karriere-politikerne avlært fra å tenke selv. Bare følge ideologien og parti-ledelsens meninger. EU-ledelsens meninger. Ledelsen i Washington. Passet dem fint. Ga makt, karriere, inntekter og lukrative nettverk. Alt fra Epstein-kretsen til Word Economic Forum og Bilderberg-gruppen.

Slik ble de godt dressert til å løpe i flokk. Glemt var Walter Lippmans advarsel: "Der alle tenker likt, tenker ingen særlig mye".

I nettverkene ble det tjenester og gjen-tjenester mellom  venner. På tvers av partier og på tvers av nasjoner. Man var jo i familie, familien av venner, av neocons og neolibs. Kraftig uenige av og til utad, men som regel "spill for galleriet". Et spill som opprettholdt inntrykket av demokrati. Viktig det!   

Men de er enig om det meste. Særlig om EUs og USAs gudegitte rett til å herske uinnskrenket i hele verden med virkemidler som omfatter alt fra handelskrig, brudd på internasjonale lover og konvensjoner, påtvungne regime-skifter, trusler, drap på statsoverhoder, kidnappinger, proxykriger, direkte kriger, falsk flagg-operasjoner, osv. 

Det gikk og går fortsatt slag i slag. Jugoslavia (1999), Serbia (2000), Irak (2003), Georgia (2003), Libanon (2005), Kirgisistan (2005), Ukraina (2004, 2014 --), Libya (2011), Syria (2011 - 25), Iran (2025 -26), Venezuela (2026), mfl.

Ved parlaments-valgene i egne land får folket velge mellom liksom-partier eller "same shit - just different wrapping". Derfor får folk i USA og EU, uansett regjeringsparti eller koalisjon, ikke annet enn mindre å rutte med. Mer usikre arbeids-vilkår for vanlige folk. Økt forfall i offentlig infrastruktur. Mer sosial ulikhet. Mer markeds-styring av alt og dermed stadig rikere investorer, oligarker, milliardærer. 

Antallet mennesker i det såkalte prekariatet vokser, ikke minst fordi boligmarkedet er blitt uoverkommelig under styret til neocon- og neolib-familien. 

Men for noen er alt utmerket. Tut og kjør i Monaco, i Sveits, i Luxemburg og andre skatteparadis. Et lite mindretall i samfunnet, de 10 prosent rikeste, har økt sin formue med 138 % samtidig som penger, som lures unna i skatteparadisene, når nye høyder. De herskende neocon- og neolib-politikerne har smidd demokratiet om fra å være av og for flertallet, til å bli et system av og for et styrtrikt mindretall.  

Det viktigste for denne politiker-kasten ble nemlig å tjene direktivene fra EU, ordrene fra Washington, interessene til oligarker og Wall Street. Det tidligere tverrpolitiske målet om velferd og gode levevilkår for folket, som lå nokså fast fram til slutten av 1980-tallet, har ikke lenger prioritet. 

Tilbake er den rå kapitalismen. Den brutale kapitalismen. Er du syk eller fattig, mangler et sted å bo, tør av økonomiske grunner ikke å sette barn til verden, får ikke pengene til å strekke til tross for hvor mye du sparer, etc. . . . .  er det din egen skyld. Aldri den herskende politikerkastens skyld. De er uskyldsrene. Alltid. 

Slik utviklet de seg også til skamløse dobbelt-moralister. Selv om de i de siste tiåra har svekket mulighetene for at du skal klare deg, er det likevel din skyld om du ikke makter det. Bare din skyld. 

Dobbeltmoralister også på andre felt. De sier at all krig er feil og forkastelig, men ikke kriger og proxy-kriger som de og deres allierte fører. Det er gode kriger, fordi de er ALLTID de gode og sloss mot de slemme . . . . og for økt global dominans og rikdom for investorer og oligarker. 

Spiller liten rolle om det fører til flere kriger, flere krigs-flyktninger, flere ødelagte liv, økt rasering av natur og miljø, svakere statsfinanser, stengte boligmarkeder, forfall i offentlig infrastruktur, økte priser på alt fra energi til mat, osv.   

Ubegripelig sitter størstedelen av folket i EU / EØS ennå stille og lar denne samfunns-undergravende banden av neocons og neolibs bare drive på. 

Lammet av underholdnings-programmer, systematisk skjev nyhets-dekning og naiv krigspropaganda i de store mediene . . . . Det er vår tids tragedie . . . . . . . Vår tids største tragedie . .  

Tragedien som nå står i fare for å knuse framtida for oss, og for våre barn og barnebarn . . . . På tide å våkne? 

 

Intermesso 

Uttrykk som "utbrent" eller "møte veggen" har vi alle hørt.  I april fikk det ekspresjonistiske maleriet, "Sviket", meg til å "møte veggen". Eller mer presist, det sendte glasset i gulvet. Glasset jeg hadde løftet til munnen, traff nemlig gulvet med atskillig større kraft enn tyngdekrafta skulle tilsi. 

Vann og glasskår skvatt. . . . . . . . Eksistensiell sliten? Utbrent? 

Neppe. Det føltes mer som et øyeblikk av ærlig, oppriktig sinne. Ærlig og oppriktig sinne over samfunnsutviklinga og den samfunns-undergravende politikerkasten som har hersket etter 1991. 

En trøst var at jeg ikke var alene om nettopp den følelsen. Ikke i noen av de landene som neocons- og neolib-politikerne har "styrt" eller "herjet med" etter 1991.

Bli sint! 

I 2010 reagerte den erfarne franske diplomaten, konsentrasjonsfangen og anti-fascisten fra 2. verdenskrig, Stéphane Hessel slik på politikerne i EU og Frankrike. 

Et resultat av Hessels sinne ble ei tynn bok med tittelen "Indignez Vous!" ("Bli sint!", Cappelen). I Frankrike solgte den over 2 mill. eksemplarer og ble deretter oversatt til en rekke andre språk.

Hessel var lut lei den herskende politiker-kastens stadige brudd på samfunns-kontrakten med sine innbyggerne.

Han mente politikerne hadde abdisert fra sine oppgaver og sin rolle, og overlatt mye av sin makt (som var gitt av folket i valg!) til markedskrefter og finanskapital. Et klart brudd på demokratiets spilleregler.

Mindretallet av investorer og andre finansaktører hadde nå fått mye større makt og spillerom. Finanskrisa i 2008 - 09 er en av mange eksempler på det. Spekulative bank- og finans-foretak fikk sugerør rett ned i statskassene på bekostning av skattebetalerne. Sistnevnte måtte betale med bl.a. høyere avgifter, mer skatt, svikt i offentlig infrastruktur og dårligere velferdsordninger. 

Med slike politikere var det ingen grunn for innbyggerne å holde sin del av samfunns-kontrakten ved f.eks. å ha tillit og respekt for politikerne. Bli sint! Og vis politikerne at du er det! Det er en del av demokratiet, hevdet Hessel.

I boka argumenterer han for at folk vil få det enda verre, hvis de ikke kommer seg ut av dvalen og blir sint på utviklinga. Slutt å være likegyldig, var Hessels budskap. Gi ikke opp! Bli forbannet! Gi alle de politiske lederne i alle ledende partier motstand!

Uten motstand ville politikerne bare fortsette å manipulere og føre folket bak lyset, og alltid til det beste for fåtallet av rike og mektige i samfunnet.

"Sinnet", Jan R. Iversen 2014

Hessel pekte på flere urovekkende forfall i Europa som den politiske herskerkasten hadde stått bak, eller latt skje uten å gjøre noe.  

Han pekte på behovet for å gjenopprette den frie pressen, behovet for å beskytte naturen mot grådighet og rovdrift, behovet for å redusere den økende avstanden mellom oligarker og styrtrike på den ene sida og vanlige folk på den andre, og behovet for å opprettholde velferdsstaten. Den som holder samfunnet sammen og motvirker at det ødelegges av stadig mer polarisering, konflikter og kriminalitet.

Et demokrati skal være en dynamikk mellom politikere og folket. Demokrati er ikke at befolkinga passivt underkaster seg politikernes vilje. I så fall snakker vi ikke lenger om et demokrati, men om et autokrati der et fåtall ressursrike (og deres politiske allierte) alltid vinner på bekostning av flertallet i befolkninga. Det er ikke et demokrati! 

Hessel etterlyste et massivt og ikke-voldelig opprør mot den herskende politikerkasten. Han skrev:

• Under krigen var sinne motstandsbevegelsenes fremste drivkraft. Vi oppfordrer dagens unge generasjoner til å føre arven fra motstands-bevegelsens og dens idealer videre og til å holde dem i live.
  
  Overta stafettpinnen, sier vi, bli sinte! De som føler politisk, økonomisk og intellektuelt ansvar -- og samfunnet som helhet -- må ikke gi opp eller la seg imponere av finansmarkedenes internasjonale diktatur, som truer både freden og demokratiet (s. 28)

• Bankene bekymrer seg først og fremst om sitt eget utbytte og om sine lederes skyhøye lønninger, ikke om allmennhetens interesser. Kløften mellom rike og fattige har aldri vært så stor som nå, og kappløpet om pengene, konkurransen, har aldri vært oppmuntret så kraftig  (s. 28)

• Et ekte demokrati trenger en uavhengig presse. Det visste motstands-bevegelsen.  Den krevde det ved å forsvare pressens frihet, ære og uavhengighet av staten, pengemakten og utenlandsk innflytelse. Og det er nettopp dette som er i fare i dag. (s. 27)
   

 

"Sviket", Jan R. Iversen, akryl på lerret, 50 x 61 cm, 2026 ©

------ o ------ o ------ o ------ 

I en verden der krig truer og der såkalte ansvarlige politikere er pådrivere for kriger og krigers rasering av natur og mennesker, oppfordres alle freds-orienterte å melde seg inn i en fredsorganisasjon. 

Verden har nok å slite med av miljø-problemer, fattigdom, migrasjoner og voksende ulikheter. Vi trenger ikke flere kriger som gjør oligarkene rikere og alt enda verre for oss andre!

Bli med i arbeidet for fred og diplomati, og for levedyktige samfunn for våre barn og barnebarn. Bli med før det er for sent. Sikres ikke freden, er alt annet til ingen nytte.

Antikrigsinitiativet (AKI) 

Bestemødre for fred

Fredspartiet FOR

Internasjonal kvinneliga for fred og frihet (IKFF)

Norge for Fred (en del av World Peace Council)