Jacques Brel (Ne me quitte pas / Ikke forlat meg )

Jacques Brel (1929 - 1978) var en belgisk-fransk poet, sanger og skuespiller. Hans tekster og framføringer sies å ha påvirket mange musikalske storheter som f.eks. Marlene Dietrich, Edith Piaf, Leonard Cohen, Nina Simone, Sting og David Bowie.

Jacques Brels "Ne me quitte pas" er blant de inderligste og såreste kjærlighetsdiktene /-tekstene jeg noensinne har vært borte i. Ikke minst Brels egen nakne og selvutslettende framførelse av teksten er med på å understreke nettopp det. 

Klikk på denne You Tube-lenka, så får du selv høre.

For noen år siden prøvde jeg å oversette Brels tekst til norsk, og på en måte som gjorde at den også lot seg synge i samme rytme som original-utgaven. Jeg ga imidlertid opp fordi flere metaforer i den franske teksten ikke ble meningsfulle på norsk. 

Dermed prøvde jeg heller å gjendikte teksten. Da jeg var ferdig overtok trolig andre interesser eller oppgaver, og gjendiktningen "forsvant" i arbeidsrommets kaotiske indre og har siden vært borte. 

For noen dager siden, under et av mine periodevise og halvhjertede ryddeforsøk, dukket den opp igjen. Jeg leste den med lyden av Brels framførelse for mitt indre øre, og det vil være galt å si at jeg ikke fikk en klump i halsen. En rimelig stor en. 

Legger derfor teksten ut her i tilfelle noen andre også kan ha glede av en stuntpoets gjendiktning av "Ne me quitte pas".

Ikke gå fra meg.

La oss glemme det

som likevel svinner hen

og som nå er forbi.

La oss glemme det

som vi misforsto

og som fylte oss,

med så liten tro.

La oss glemme timer,

med så mye kiv,

mørke dager av vårt felles liv;

- av vårt gode liv -

Ikke gå fra meg (x 4)

For jeg vil gi deg perler,

skapt av tindrende regn

fra steder det aldri

har regnet før.

Jeg vil arbeide hardt

helt til jeg dør

for å se ditt smil  

skinne som gull.

Jeg vil skape et rike

der kjærlighet rår

og der du styrer

og aldri forgår. 

Ikke gå fra meg (x 4)

Ikke gå din vei.

Jeg vil dikte nye vers

som bare du forstår

fra vårt eget univers.

Jeg vil synge om

elskov som aldri dør, 

fra svunne tider

vi begge leste om før.

Om en dronning stolt

og hennes konge trist
 som mistet siste gnist
- da han ble forvist -

Ikke gå fra meg (x 4)

Vi har ofte hørt

at ild kan strømme på ny

fra slukte vulkaner

man trodde var død,

og at en brent jord

kan gi mere frukt

enn det man kan få

etter en tidlig vår.  

Og når natten kommer

og himmelen blir mørk 

glir også ulike farger

atter sammen i ett. 

Ikke gå fra meg (x 4)

Ikke gå din vei

Jeg skal ikke gråte mer

bare stå stille her,

her hvor allting skjer,

bare å få se ditt smil

og få se din dans,

bare nyte livet

i din stjerneglans.

La meg være luften du puster i

bare si: ingenting er forbi.

Jeg bøyer meg og gjør bot

- kysser skyggen for din fot -

Ikke gå fra meg (x 4)

 

Som avslutning på denne hyllesten til Jacques Brel, legger jeg inn Edith Piafs versjon av "Ne me quitte pas", klikk her (You Tube). Dyktig hun også, men sammenliknet med intensiteten til Brel?

Jacques Brel (Ne me quitte pas), stuntpoetisk gjendiktning, Jan R. Iversen, 2014 ©

"Ne me quitte pas", Jan R. Iversen, akryl på lerret, 35 x 120 cm, 2018 ©