(klikk på bildet for større versjon)
I 1984 ramlet jeg og en norsk filosofistudent inn på en røykfylt bar i Moskva, noen få steinkast fra Kreml. Det var året før Mikhail Gorbatsjov overtok som statsoverhode i Sovjetunionen, og stemningen i lokalet var fortsatt preget av den kalde krigen og noe reservert overfor oss utlendinger. Men etter hvert som kvelden og drinkene gikk, og klientellet fikk høre at vi kom fra Norge, kom både smil og latter på plass . . . og etter hvert kom også sangen fram. Sørgelige sanger og lystige sanger, heriblant Den ensomme klokken, Kalinka (og med RAM-koret) og De tolv tyvene (YouTube)
Og der satt jeg, uten kamera, uten skisseblokk, uten blyant eller penn, og uten tilstrekkelig lys. Netthinna måtte bli redningen. Dette må jeg bare få brent inn på netthinna, tenkte jeg forhåpningsfullt.
..
Først i 1986 laget jeg en skisse over det jeg husket, og i 1987 kom de første spede strøkene på plass. I 2010 ble maleriet fullført. Altså nok et eksempel på det jeg er en mester på, slowpainting :-)
...
"Moskvasangere" (1987 - 2010), Jan R. Iversen. Olje på plate, 46 x 38 cm ©
...,
4 kommentarer:
Slow eller ikke, det var iallefall veldig fint! :)
Takk, Jeanette. Koselig at du likte det. Det vanskeligste med å male etter hukommelsen i realistisk tradisjon, er når det finnes flere lyskilder til stede i rommet, slik det var i dette tilfellet. Skillet mellom lys og skygger og avdempningen av fargene blir alltid en utfordring. Men noe skal man jo ha å bryne seg på :)
Veldig bra, Jan Roger. Må tilstå at jeg misunder deg dette talentet....
Vel, talent kommer selvsagt godt med, og det er mulig at jeg har et visst talent for tegning og maling. Likevel tror jeg all kreativ virksomhet, også det å male et bilde, først og fremst krever vilje til å gå igang og deretter øve og atter øve. Hvis du har lyst å prøve deg, kan du følge med på bloggen min. Jeg skal samle en del litteratur og kommer til å legge ut referansene for de som kunne tenke seg å kaste seg i gang med tengning og maling.
Legg inn en kommentar