Ung kvinne betrakter sine drømmer

 

En kveld i høst påbegynte jeg et maleri av en modell som jeg aldri før har tegnet eller malt. En vakker kvinne i tjueårene med et sjeldent uttrykksfullt ansikt. På forhånd hadde jeg bestemt meg for alt - farger, komposisjon, stil, tittel og omgivelser. Til og med smilet hennes hadde jeg bestemt meg for. Men det ble slett ikke slik jeg hadde planlagt.  

Utstrålingen hennes, klærne og fargene hennes tok overhånd, og plutselig var maleriet blitt noe helt annet enn jeg hadde tenkt meg. Istedenfor en tilnærmet barokk teknikk, ble det som kom til syne på lerretet mer impresjonistisk med heftige farger og kjappe penselstrøk. Istedenfor smilet hennes og et direkte blikk ble det ettertenksomhet som viste seg på lerretet, og istedenfor nordnorsk natur ble et kafeinteriør hennes omgivelser.

Sett under ett ble nesten alt forskjellig fra det jeg hadde tenkt meg. Det ble en reise inn i et univers som skapte seg selv for hvert penselstrøk, så godt som uavhengig av mine egne intensjoner. En utrolig spennende opplevelse fullt på høyde med det jeg opplever, når jeg maler på kraftig indre inspirasjon som f.eks. "Når demokratiet sover".

Skal jeg beskrive det i ettertid, er det som om det oppstår en taus, indre dialog mellom hånden som svinger penselen, paletten og motivet, og der det som skapes, skapes der og da, uavhengig av alle planer og forestillinger fattet på forhånd . . . .

Får jeg anledning til å male denne modellen flere ganger, skal jeg sørge for mer dramatiske lysforhold. Kanskje lar hun seg likevel gjengi i barokk stil ala Carravaggio? . . . . . . En spennende plan, men lar den seg gjennomføre eller blir det igjen slik at planen hives i veggen og at jeg maler på direkte innskytelse?

Bare tida vil vise.


"Ung kvinne betrakter sine drømmer", Jan R. Iversen, akryl på lerret, 38 x 46 cm, 2013 ©