Inntrykk av gamle Stranda

Inspirasjonen holder seg på topp for tida. Er ikke sikker på hvorfor, men har en viss anelse. Når mye skjer i livene våre, blir inntrykkene mange og behovet vokser for å rydde opp i dem. Hensikten med ryddinga er å komme fram til kjernen i hva vi har opplevd. . . . Finne fram til hvordan våre opplevelser egentlig bør forstås. Å male er en måte å rydde på. I den sammenhengen hender det jeg tenker på Pablo Picasso:

"Kunsten og maleriet er en løgn som prøver å sette oss bedre i stand til å innse sannheten".

Etter å ha malt det mangetydige og symbolske "Kvinner" fikk jeg behov for å male noe som var mindre mentalt krevende. Hva var da mer nærliggende enn et spesielt parti av "Gamle Stranda" som jeg tidligere har malt. Et stille og rolig parti uten et menneske.

Maleriet viser et parti som forlengst er borte og erstattet av Nerstranda Storsenter. Maleriet er altså - slik Picasso påpekte - ei løgn.

Kanskje får det oss til å innse at livet og virkeligheten stadig endres? . . . . At endring er det normale og at stillstand og status quo er det unormale? . . . . . Kanskje kan det også få oss til å sette mer pris på nåtida, ettersom den om noen år også vil være en løgn?

Tittelen "Inntrykk av Gamle Stranda" er for øvrig et hint til Claude Monets "Inntrykk av soloppgang" som varslet inngangen til impresjonismen ;)


"Inntrykk av gamle Stranda", Jan R. Iversen, akryl på lerret, 55 x 46 cm, 2014 ©


Eies av Lisbeth Pettersen Rebac