Ettertanker

Dette portrettet av Tom Waits ble malt med utgangspunkt i et foto av Robert Sebree som jeg fant på nettet. Fotoet og det at jeg er en stor fan av musikken til Waits, inspirerte meg til å male dette portrettet.

Mange av oss kjenner Waits som skuespilleren, låtskriveren og musikkartisten med den havarerte stemmen. Han som er det sammenraskede kabaret-orkesterets store maestro. Han som til tross for stemmebånd som rusten piggtråd, kan synge i alt fra "forpint sjel i helvete"-modus til "smørsanger"-modus. 

Credit: Robert Sebree  - sebreephoto.com

Som for å understreke innholdet i tekstene, trekker både stemmen, skikkelsen og påkledningen tankene i retning av dem han gjerne gestalter eller synger om; den håpløse romantikeren, fylliken, gatepoeten, predikanten, originalen, den akterutseilte, voldsofferet, småkjeltringen, osv. Kort sagt mennesker man gjerne støter på, når dagslyset erstattes av neonlyset i storbyjungelen.

Dette persongalleriet og situasjoner de gjerne kommer opp i -- uforskyldt eller forskyldt -- gjør at Tom Waits langt på vei framstår som musikkens svar på novellens Raymond Carver og Kjell Askildsen, romanenes Fjodor Dostojevskij og malerkunstens Edward Hopper eller Christian Krohg.

"Nighthawks", Hopper, 1942 - edwardhopper.net

Det første som slo meg med fotoet av Waits, var det skulende og utfordrende blikket som Robert Sebree hadde fanget inn.

Her kunne Sebree notere seg for en innertier. Tekstene og musikken til Waits er ofte utfordrende og direkte, men for meg er Waits også melankoliens og ettertankens mester, og det var slik jeg ville male han. Derfor flyttet jeg Waits blikk mer ut mot venstre slik at han ikke så rett på oss, men forbi oss.

Men ved å fjerne det utfordrende blikket, fjernet jeg også mye av nerven i Sebrees foto. Og den nerven måtte derfor erstattes ved at jeg skapte en eller flere nye nerver i motivet. Nerver som kunne trekkes opp langs (helst) mange dimensjoner i Waits tekster og musikk. 

Dimensjoner som f.eks. tid (nåtid kontra fortid, malt som f.eks. forgrunn kontra bakgrunn); virkelighet kontra drøm (malt i f.eks. kalde kontra varme farger); estetikk (malt som f.eks. "skjønnheten kontra udyret"), livets og musikkens mangfold og tilfeldigheter (malt via symboler som f.eks. hjerter, ruter, spar og kløver), den musikalske skaperkraftens uforutsigbarhet (malt via noe tukling med tyngdekraften) . . . . . osv. osv.

Etter hvert ble portrettet så full av dimensjoner og symboler at jeg gikk i surr. En ting er i alle fall sikkert. Waits er ikke en fyr man maler uten å streve til svetten siler.

Til slutt en takk til Tom, Robert og Oxana for følget. Alt i alt var det en god opplevelse. Svært god!

 

"Bad liver - broken heart", Jan R. Iversen, akryl på lerret, 55 x 46 cm, 2016 ©