Den lille bonden

November er like rundt hjørnet. Mørketida har satt inn og jeg har malt et lite bilde av en liten bonde. Han ligger på kne og prøver å få ting til å gro i en verden av is, snø og kulde.

Deprimert? Nei - på langt nær, men for meg er november også en måned for tilbakeblikk og ettertanke. Ikke minst fordi vi i dag, mandag 31.10. 2011, krysset syv milliarder mennesker på denne lille blå planeten, og vi har fortsatt ikke lært oss å ta vare på den og hverandre.

Fortsatt sloss en stadig mindre del av verdens befolkning (ca. 1 % i henhold til Occupy Wall Street) om å kontrollere stadig flere ressurser, og øke sin egen rikdom på bekostning av resten av verdens befolkning. Fortsatt tiljubles økonomisk vekst, samtidig som vi vet at denne veksten ikke er økologisk bærekraftig. Fortsatt løses konflikter med blodige kriger og ikke ved forhandlingsbordene, osv. osv.

Jeg skal ikke si mer. Les heller hva en av Norges største modernistiske lyrikere, Rolf Jacobsen (1907 - 1994), sier om den lille bonden.  

Det er den lille bonden
som er taperen i verden.

Det er den lille bonden
som har falt i alle krigene,

den lille bonden, hvor han bor i verden
som de tok jorden fra og brente gården til

på vei til krigene sine. Han de tok sønnene fra
og kledte dem i karnevalsklær og lot dem dø

for tanker han ikke kjente, eller brød seg om
eller ikke ville vite.

Det er den lille bonden som skal flytte ut fra dalen sin
til samlebåndene og fabrikkhallene.

Det var den lille bonden de tok kuene fra
og åkeren til den nye motorveien.

Det er han som ligger våken om nettene
for å betale lånene sine til bankene
så de kan bygge de svære husene som ligner slott.

Det er han de har jaget inn til byene
og fylt de digre blokkene med (Han tilpasser seg nok).

Det er den lille bonden som har mjølket kuene
plukket stein fra alle åkrene
hvor vi makelig nå kan så og høste.

Det er den lille bonden som visste hvordan bygget såddes
og hvordan kalvene ble til.

Han vet om skyene og vinde, og vinteren
- om den blir streng. Humringen av hester

kjente han godt. Nå kjenner han traktoren
og rentene på lånet, når det skal betales.

Men døren har han ennå litt på klem, den lille bonden.
Han hører når graset gror
og når jorden på nytt skal føde.

Han som har tapt. Til nå. Men som vi kanskje må spørre snart

om veien. Dit vi kom fra.
Der det gror.

..

Rolf Jacobsen, "Den lille bonden", diktsamlingen "Tenk på noe annet", 1979

"Den lille bonden", 2011, Jan R. Iversen. Olje på lerret, 20 x 30 cm ©