Maleriet har tittelen "Ikaros på Babels tårn". Mens jeg malte var jeg flere ganger fristet til å kalle det "Europa 2026", men valgte å beholde den opprinnelige tittelen.
Grunnen er at "Ikaros" og "Babels tårn" knytter dette samfunns-orienterte motivet mer direkte til det jeg ønsker å formidle. Gammel lærdom som har gått tapt. I alle fall hos karriere-politikerne som i de siste 35 åra har klatret seg inn i Europas og Norges "herskende politikerkaste" *)
Slimsporet etter mennesker
Når jeg maler samfunnsorienterte motiv som dette, føler jeg ofte et slektskap til malere som Francis Bacon, Otto Dix, George Grosz, Max Beckmann og Håkon Bleken.
Selv synes jeg de har sine paralleller i forfattere som George Orwell, Franz Kafka, Jens Bjørneboe, Albert Camus, Eugene Ionesco, Samuel Beckett og Fjodor Dostojevskij.
Francis Bacon beskrev en gang sitt kunstneriske prosjekt som å male "sporet etter mennesker". Eller som han presiserte det med: "som å male slimsporet etter snegler".
Francis Bacon. Foto: John Dekin
Med det siktet han til at mennesket ikke er noe høyerestående vesen, selv om det elsker å utgi seg for det.
Snarere er mennesket et nokså primitivt dyr som gjerne velter seg i grådighet, rus, dumskap, begjær, egoisme, vold og luksus, og som bryter alle dyder som tenkes kan.
Når jeg selv betrakter maleriene til Bacon, er det som å se verden gjennom brillene til Fridrich Nietzsche og vår egen Peter Wessel Zapffe. Det er det tragiske i tilværelsen og mennesket i eksistensiell krise som dominerer.
Bacon skal ha lest mye av Nietzsche. At han også var påvirket av Sigmund Freud bekreftet han selv. Selv leser jeg Freuds "ånd" inn i Bacons nærmest brutale framstilling av menneskets drifter, ubevissthetens store makt over oss og vårt behov for å ville fortrenge alt ubehagelig.
Kom ikke å si noe galt om kriger som vi støtter! Og si for all del ikke noe pent om "fæle regimer" i verden, roper alltid et solid flertall av befolkninga. Vi vil nemlig ikke høre noe som river ned hva medier og politikere har fortalt oss. Ting vi er opplært til å tro på. Å få høre noe annet er ubehagelig! Slik informasjon og kunnskap vil vi helst fortrenge. Vekk med den!
Når jeg selv flykter fra det tragiske og groteske i virkeligheten, slik jeg skrev om i essayet "Sukkertøy og indre eksil", er det nettopp denne fortrengings-refleksen som slår til. Det er også den som gjør at jeg senere blir hjemsøkt av dårlig samvittighet.
Portrett av Henrieta Moraes, F. Bacon (1963)
Godt mulig at Bacons enorme alkoholforbruk var en form for fortrenging og flukt, men uansett nektet han å fortrenge det tragiske og ubehagelige i sine bilder.
I sin brutale ærlighet så han dem som en del av virkeligheten. Derfor fortjente de å bli sett slik de var, uten å forskjønne eller ignorere dem.
For meg understreker portrettene, som Bacon malte av seg selv og andre, nettopp det. Kort sagt; mennesket som mer preget av laster enn av dyder. Eller mennesket der lastene har fullstendig overtatt?
Å kalle mennesket et åndsvesen som skiller seg vesentlig fra dyrene, er derfor ikke annet enn sjølskryt og arroganse? Eller er det feil, kanskje? Vel, tenk på dagens herskende politikerkaste*) i EU / EØS.
Tenk på krigene de støtter og tragediene som krigene skaper. Tusentalls av ødelagte liv. Tenk på arrogansen politikerkasten alltid viser overfor virkelighetsforståelser og narrativ som ikke kommer fra deres egen krets av politikere, tankesmier, byråkrater, etc. Det er som om en universell gud har gitt dem monopol på den enste rette forståelse av verden?
Tenk på at denne politikerkasten i de siste tiåra, har styrt land i Europa samt EU-systemet på en slik måte at folk i de fleste land har fått verre levevilkår, samtidig som en liten klikk er blitt stadig rikere.
Tenk også på hvilken framtidsvisjon de og deres byråkrater i bl.a. EU forespeiler oss, og som de aktivt tilrettelegger for. En "visjon" om ei enda verre framtid med flere nedskjæringer, dårligere levevilkår, opprustning og krig!
Så spør deg selv. Hva ser du? Ser du sporene etter rasjonelle og dyktige politikere med omsorg for land og folk?
"Sjokket", Jan R. Iversen (2024)
Eller ser du de heslige slimsporene etter en irrasjonell, udugelig og etisk korrupt politikerkaste?
Sett fra mitt eget ståsted er det ikke lenger tvil. I mine egne samfunnsorienterte maleri deler jeg derfor Francis Bacons desillusjonerte og mørke syn på oss mennesker.
En viktig forskjell er imidlertid at jeg nekter å gi slipp på troa på at vi kan forbedre oss. Troa på at vi kan skape bedre samfunn.
Historia viser nemlig at vi kan. Det vanskelige, som jeg kommer tilbake til nedenfor, er å holde slike samfunn ved like over tid. Det vil alltid måtte bli en kamp på minst to fronter.
For det første mot forvitringa og kompleksiteten som øker når et politisk og økonomisk system blir eldre. Og for det andre, å føre en kontinuerlig kamp mot systemets politiske lederkaste som blir stadig mer etisk korrupt, arrogant og udugelig etter hvert som tida går.
Republikken Sienna, Norge og Jens Bjørneboes maktmenneske
Til tross for menneskets dyriske vesen, er jeg overbevist at vi kan bygge systemer og strukturer som tøyler våre dyriske drifter og instinkter, og som belønner gode dyder som bl.a. empati, rettferdighet, måtehold, ærlighet og mot til å gjøre noe for å forbedre tingenes tilstand.
Historia viser at vi i kortere eller lengre perioder kan skape gode samfunn for de fleste mennesker.
Altså samfunn som blomstrer, og der folk flest trives og ser lyst på framtida. Ingen tvil om det, men hvor lenge slike tilstander varer, er usikkert og i særdeles høy grad avhengig av samfunnets politiske lederskap.
I Italia settes gjerne Siennas kulturelle, sosiale og økonomiske gullalder til perioden 1287 - 1355 da bystaten ble styrt av "De ni". De hadde kanskje forstått noe grunnleggende?
Foto: Nina Skurtveit / NRK
I 1338 bestilte de i alle fall kunstverket "Allegori over godt og dårlig styre" av Lorenzetti. Freskene ble malt på veggene der "De ni" holdt sine møter.
Hensikten var at kunsten skulle minne dem om viktige ting og slik fungere som en slags "huskelapp". Minne "De ni" om hva som skilte et godt og rettferdig styre fra et korrupt og dårlig statsstyre. Freskene var m.a.o. ment å skulle påvirke tenkningen og beslutningene de tok.
I 1533 ble "De ni" erstattet av nye ledere ("De tolv") og Sienna gikk inn i dårligere tider. Da hadde "gullalderen" til republikken vart i nesten 70 år.
I parlamentet / stortings-salen i Oslo henger "Eidsvoll 1814" malt av Oscar Wergeland. Det var og er ment som ei "huskelapp" om at Norge skal være en fri og suveren nasjon. Det målet maktet norske regjeringer, med unntak fra krigsårene (1940 - 45) stort sett å ivareta. Helt fra 1905 og til starten av 1990-tallet.
Etter den kalde krigens avslutning i 1991, har den "norske" herskende politikerkasten blitt nyliberal og EU-tro, og har bit for bit og år for år, avhendet såvel nasjonal suverenitet som nasjonalt demokrati til bl.a. EU. Slik sett ble Norges "gullalder" på vel 85 år.
Om "Eidsvoll 1814" i dag blir oppfattet av politikerkasten*) som en "huskelapp" eller som en irrelevant dekorasjon, er derfor et høyst berettiget spørsmål.
Uansett viser historia at vi i Europa i kortere eller lengre perioder kan skape gode samfunn for de fleste mennesker.
Dessverre viser historia også at etter hvert som tida går og systemene blir mer uoversiktlige, kompliserte eller ødelagte, øker også antallet moralsk korrupte ledere i toppen av samfunnet. Lastene blir m.a.o. langt mer framtredende enn dydene i den herskende politikerkasten*)
At makt korrumperer, er èn ting. Verre blir det når ledelsen i et politisk system (f.eks. EU eller i en nasjonalstat) over mange tiår står i en situasjon der alle systembærende partier er tilhengere av samme ideologiske retning (nyliberalisme og unipolar globalisme) i alle viktige saker (f.eks. klima, kriger, energi, fri flyt over grensene, etc.)
Da har systemet i realiteten bikket over i noe som ligner mer på en ett-parti stat enn en demokratisk flerparti-stat.
I mangel av intern opposisjon i parlamentet i viktige saker, går nytenkning og innovasjon til grunne til fordel for ensretting og arroganse overfor oppfatninger som avviker fra politikerkastens herskende ideologier og narrativer. Denne ensrettinga er gjerne tvillingen til framveksten av etisk korrupsjon, fanatisme og autokratiske tilstander.
Men det stopper ikke der.
Willoch om noen av nyliberalismens resultater, 2002
Enda verre blir det når den herskende politikerkasten ikke en gang mottar politisk motbør og avvikende narrativer fra naboland fordi politikerkasten også der, er av samme ulla.
Og hvis man på toppen av det hele også har et sentralisert system som f.eks. EU-Brussel som krever ensretting og underkastelse, er arrogansen og ensrettinga bare få steg unna diktaturet.
"Vi har våre verktøy", pleier gjerne den byråkratiske lederen av EU, Ursula van der Leyen, å true demokratisk folkevalgte med.
Dette er faktisk EU/EØS av i dag, uansett om vi liker det eller ikke. Hele denne skremmende utviklinga, får meg ofte til å tenke på samfunnskritikeren og forfatteren Jens Bjørneboe som på 1970-tallet kom med følgende visdomsord:
- "I den grad man gir et menneske makt, så skal også dette mennesket uavbrutt stilles under mikroskopet. Makt bør ledsages av kronisk mistillit. Vi vet jo av erfaring, at makt er en meget farlig ting" (NRK - You Tube)
La oss oppsummere. Resultatet av det jeg har nevnt ovenfor, er at vi som velgere i EU- og EØS-land, har fått kraftig redusert vår innflytelse på den praktiske politikken som føres. I tillegg kommer at vi har null innflytelse i de fire årene som går mellom hvert parlamentsvalg.
Dermed står vi som velgere i en særdeles svak posisjon. Dagens parlamentsvalg kan sammenlignes med et valg mellom nesten identiske bruktbiler, og der man i tillegg ikke får prøvekjøre bilen, men må velge bil ut fra fargen bruktbil-selgeren har på skjorta. Hvis nye partier melder seg på banen og får oppslutning, ymtes det sågar med forbud, slik det lenge er blitt gjort i Tyskland overfor partiet AfD.
At det i disse dager er folkelige opprør i flere land i EU, viser i klartekst at liksom-demokratiet i EU/EØS-land -- der politikken blir den samme, uansett hvem vi velger -- er modent for kraftig revisjon.
Ble du svett nå? OK, men "heng gjerne med" litt til, hvis du vil ha med deg kommentarene som går direkte på maleriet "Ikaros på Babels tårn".
Som jeg nevnte ovenfor er det fælt motiv som var slitsomt å male. Trolig vil heller ingen ønske å kjøpe det. Så hvorfor fullførte jeg det?
Svaret får du nedenfor, men først noen ord om Ikaros og Babels tårn, og visdommen i disse mytene. Visdom som synes glemt i vår tid.
Ikaros
Sagnet om Ikaros kommer fra gresk mytologi. Etter å ha deltatt i bygginga av labyrinten som holdt uhyret Minotaurus fanget, planla Ikaros og faren, Daidalos, å flykte fra Kreta. Til flukten laget Daidalos vinger til dem. Vinger av fjær, bivoks og tau.
Til tross for farens advarsler, fløy Ikaros i sitt ungdommelige overmot for høyt og for nært sola. Dermed smeltet voksen som holdt vingene sammen, og Ikaros styrtet i havet og druknet.
Konklusjonen vi kan trekke er at kombinasjonen av overmot / arroganse, irrasjonalitet / ufornuft og uvitenhet / kunnskaps-løshet fører i avgrunnen.
Lærdommen er m.a.o. at moderasjon, rasjonalitet og kunnskap er viktige verdier, hvis vi ikke ønsker å dele skjebne med Ikaros.
Babels tårn
Den andre inspirasjonen til maleriet kom fra Bibelens Mosebok (11,1 - 9) og sagnet om "Babels tårn". Selvsikre og overmodige mennesker ville bygge et tårn som rakk helt opp til himmelen.
Byggverket ble større og større. Samtidig ble det også enda mer utfordrende og komplisert å fullføre. Hva med fundamentet, hva med bære-konstruksjonen, den stadig økende vekta, osv.
"Babels tårn", Pieter Brueghel, 1563
Videre krevde alt som allerede var bygget, mer vedlikehold og dermed også flere ressurser på det området. Kravet til kunnskap, ressurser og til løpende samordning mellom de ulike arbeidslagene økte for hver dag, og ble derfor mer tidkrevende og vanskeligere for dag.
Til slutt brøt hele prosjektet sammen, og det overambisiøse prosjektet ble en gedigen fiasko og et vanvittig misbruk av tid, arbeid, ressurser og penger.
Altså står vi igjen med samme lærdom som kan trekkes ut av myten om Ikaros. Eneste forskjell er at Ikaros går til grunne som individ. Lærdommen fra Babels tårn er at også store samfunn og prosjekter kan gå til grunne.
En samfunnsødeleggende kombinasjon
Kombinasjonen av overmot / arroganse, irrasjonalitet / ufornuft og kunnskapsløshet / uvitenhet fører m.a.o. til fiasko og undergang, såvel på individnivå som på system- og samfunnsnivå. Det betyr også at fravær av moderasjon / forsiktighet, rasjonalitet / fornuft og kunnskap / viten er uhyre viktige verdier.
Maleriet "Ikaros på Babel tårn" kan gjerne oppfattes som et forsøk på å samle sammen og oppsummere det jeg har skrevet i dette essayet.
Svært mye som tyder på at moderasjon, rasjonalitet og kunnskap i de siste 35 åra er blitt byttet ut med arroganse, ufornuft og kunnskapsløshet i all overordnet politikk i EU / EØS.
Ta f.eks. "norske" regjeringers mange fiasko-prosjekter som f.eks. Mongstad-prosjektet i 2007, diverse batterifabrikker (som hittil bare har fylt norske skattepenger i lommene på investorene), utenlandske datasentre (som skaper økt strømpris i Norge) og kolossale havvind-parker som bl.a. forurenser havet med anseelige mengder mikroplast?
"Dårekisten", Jan R. Iversen (2022)
Og hva kan man si om EUs og NATOs krig mot Libya i 2011? En krig som etterlot landet rasert og folket i stor fattigdom og med smuglere og slavehandlere som ledere. Nye tusenvis av flyktninger inn mot EU-land.
Og hva kan vi si om den "norske" politiker-kastens*) og NATO-landenes mer og mer fanatiske proxykrigføring i Ukraina? En krig i et land utenfor(!) NATO, men der de likevel stadig forplikter seg til ofre nye hundretalls milliarder fra egne statsbudsjett samt også sende sitt eget folk inn i en utvidet krig?
Kjøttkverna går og trenger mer kanonføde slik at amerikansk våpenindustri kan fortsette å håve inn penger fra Europa? Og fra politikerkasten i "fredsnasjonen" Norge? Er dette uttrykk for kunnskap? For god etikk og moral?
Og hva vil det si å "vinne" mot Russland, verdens største atom-makt? Hvordan vil en slik seier se ut? Ikke vanskelig å forutsi. En slik krig vil eskalere og etterlate seg et ulevelig helvete etter serier av atom-nedslag fra såvel øst som vest.
Derfor later det til at dagens herskende kaste i EU/EØS har forkastet moderasjon, rasjonalitet og kunnskap til fordel for overmot, irrasjonalitet og uvitenhet.
For å repetere det jeg nevnte innledningsvis. Gode samfunn og nasjoner kan skapes. Det vanskelige er å opprettholde dem over tid.
"Ansvarlig styring", Jan R. Iversen (2025)
Det vil alltid måtte kreve kamp på minst to fronter.
For det første mot forvitringa / "utdateringa" og kompleksiteten som alltid øker, når et politisk og økonomisk system blir eldre og står overfor nye utfordringer.
Denne degenereringa kan motvirkes ved å holde system og strukturer under kontinuerlig kritikk og dermed innovasjon.
Og for det andre, kontinuerlig kamp mot systemets politiske lederkaste som -- hvis de får være i fred -- blir stadig mer etisk korrupt, arrogant og udugelig for hvert år som går.
Ei tragisk utvikling som kan motvirkes ved bl.a. å ivareta Bjørneboes poeng om "kronisk mistillit" til den herskende politikerkasten. Og ikke "kronisk servilitet" slik de og deres medier helst ønsker.
Maleriet "Ikaros på Babels tårn"
Et Ikaros-lignende vesen står i sentrum. Kanskje i en atmosfære som lukter sterkt" av såvel Nitzsche som Freud?
Selv om myten forteller at Ikaros var hankjønn, er min variant umulig å kjønnsbestemme. Kanskje skyldes det at vi i løpet av de siste 35 åra -- og til hurrarop fra politikerkasten -- har funnet ut at vi må forholde oss til 65 ulike kjønn?
Det er vanskelig å finne samfunnsledere i historia som har vært mer unisont sex-fikserte enn våre dagers herskende politikerkaste. I USA blir det hevdet at kjønns- og sex-fikseringa er rigget for å få folks oppmerksomhet bort fra forfallet i offentlig sektor, samt de evige krigene som suger stadig mer penger ut av statsbudsjettet.
Mitt Ikaros-liknende vesen har, som for å understreke sin arroganse og forakt for kunnskap og rasjonalitet, skåret av seg de ene vingen.
Blodet renner, mens vesenet ser på oss med arrogant, likegyldig blikk. Det er så sikker på å lykkes, så sikker på å unnslippe et Babels tårn i brann og forfall, at det ikke trenger to vinger.
Selvsagt vil et så klokt og ansvarlig vesen som vår tida Ikaros, klare seg helt utmerket med bare èn vinge. Eller som EU-kommisjonens leder, Ursula van der Leyen uttalte i sin "State of the Union-tale" i 2026:Så hva skal vi da med to vinger eller to systemer, altså både et EU-system og et system med suverene nasjoner i Europa?
- "Bare EU kan gi europeere reell suverenitet" . . .
Ved siden av den avskårne vingen ligger et par av diplomatiets fremste symboler; oliven-greinene som symboliserer fred og forsoning, og masken som symboliserer diplomatiske forhandlinger.
Vår tids Ikaos har kastet begge fra seg. Kombinasjonen av overmot / arroganse, irrasjonalitet / ufornuft og kunnskapsløshet / uvitenhet skal bære vår tids Ikaros trygt og sikkert til et annet sted? . . . . . . . . . . Eller kanskje rett i flammene nedenfor?
Vel - stopper der. Har sagt mer enn nok om både maleriet og dets bakgrunn.
Du kan selvsagt være totalt uenig med meg i mine perspektiv og / eller i tolkninga av maleriet. Helt greit det, og faktisk noe jeg setter pris på. Det finnes nemlig ingen fasit på hvordan et maleri skal tolkes. Det er alltid opp til den som betrakter det.
Punktum!
-----------------------------------------------------*) Den herskende politikerkasten (def.)
Personer som har gjort politikk til sin yrkeskarriere og oppnådd politisk makt på nasjonalt nivå. Kasten preges av personer som:
-- har tilnærmet lik sosial og faglig bakgrunn
-- har liten eller ingen erfaring fra andre yrker. I den grad de skifter jobb, skjer det mellom jobber i lobby-organ, PR-byrå, NGO'er, offentlig byråkrati og tankesmier som påvirker politikk (jfr. "revolving doors")
-- rekrutterer nye kastemedlemmer fra egne sosiale og politiske nettverk
-- deltar i flere formelle og uformelle nettverk sammen med bl.a. private, kapitalsterke særinteresser
-- er mer ideologisk og følelsesmessig enn pragmatisk og rasjonelt orientert i sin politikk-utforming (jfr. nedleggelsen av atomkraft-verkene og sprengningen av North Stream-rørledninga som har knust Tysklands konkurranseevnene på en rekke industriområder)Medlemmene i kasten har et interesse-fellesskap med andre karriere-politikere, også på tvers av offisielle partipolitiske skillelinjer og nasjonale grenser. Interesse-fellesskapet går ut på å ivareta kastens og medlemmenes interesser, eventuelt også på tvers av demokratiske spilleregler og formelle lovverk - jfr. alt fra det nå allment kritiserte Epstein-nettverket til en rekke andre lukkede nettverk som Mont Pelerin Society, Bilderberg-møtene, Trilateral Commission, Chatham House, Atlantic Counsil, mfl.
Definisjonen bygger dels på perspektiver utviklet av Gaetano Mosca, Robert Michels, Antonio Gramsci, C. Wright Mills og Stein Rokkan
"Ikaros på Babels tårn", Jan R. Iversen, akryl på lerret, 80 x 60 cm, 2026 ©
------ o ------ o ------ o ------
I en verden der krig truer og der såkalte ansvarlige politikere er pådrivere for kriger og krigers rasering av natur og mennesker, oppfordres alle freds-orienterte å melde seg inn i en fredsorganisasjon.
Verden har nok å slite med av miljø-problemer, fattigdom, migrasjoner og voksende ulikheter. Vi trenger ikke flere kriger som gjør oligarkene rikere og alt enda verre for oss andre!
Bli med i arbeidet for fred og diplomati, og for levedyktige samfunn for våre barn og barnebarn. Bli med før det er for sent. Sikres ikke freden, er alt annet til ingen nytte.
Antikrigsinitiativet (AKI)Bestemødre for fredFredspartiet FORInternasjonal kvinneliga for fred og frihet (IKFF)Norge for Fred (en del av World Peace Council)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar