Det er synd i ytringsfriheten . . .

Man tenker så mangt. I kveld kom jeg til å tenke på ytringsfriheten, på retten til å ytre seg offentlig om det man mener er viktig og riktig. Jeg kom også i skade for å nevne det for min gamle tante; et verbalt råskinn på nesten 90 år og med Niccolò Machiavelli som forbilde. Jeg tok plass i en av hennes dype lenestoler, og mens jeg roet meg ned med en kopp kaffe og en av hennes uforlignelige vafler, kom jeg i skade for å si det.

• "Jeg er glad at vi har ytringsfrihet i Norge," sa jeg.
• Hun hevet et øyenbryn. "Husker jeg ikke feil, gikk du for noen år siden med et jakkemerke som forkynte: "Ikke mobb kameraten min!"
• "Jo, det stemmer det".
• "Du sa også at respekt for andre oppfatninger også var en viktig del av demokratiet?"
• "Ja, stemmer."
• "Altså er du i ferd med å bli senil." 
• "Men . . ."
• "Hvor har du vært i det siste?" spurte hun. "Det er ikke motstand mot mobbing og respekt for andre som ytringsfriheten brukes mest til i dag. Snarere brukes den til det motsatte." Hun så på meg med en blanding av medlidenhet og oppgitthet. "Hallo? Har du ikke vært i Europa i det siste? Har du ikke lagt merke til hvordan den velsignede ytringsfriheten din tas i bruk overfor minoriteter som for eksempel romfolk og muhammedanere? Har du ikke oppdaget at den i økt grad brukes til å håne og mobbe andre folk og religioner? Og samtidig ser det ut til at myndighetene synes det er OK? " 
• "Jo, men vi har da ytringsfrihet og . . . . "
• "Nei, ingen land har hundre prosent ytringsfrihet. Det er juridiske begrensninger. Verken du eller jeg får klippekort i media, hvis vi oppfordrer folk til å røyke, lovprise horekunder, kjøre over fartsgrensa, fordømme homofile, osv. Men hvis vi derimot mobber og fremmer hat og konflikter med andre folkegrupper, er det helt OK. Individer er hellig for dere, men folkegrupper er jaget vilt. Dere kjefter på unger som mobber andre, men selv mobber dere andre av hjertens lyst. På toppen av det hele er dere så forstokket umoralske at dere bruker ytringsfriheten til å rettferdiggjøre deres egen drittslenging." 
• ". . . . "
• Gutten min, ta deg en vaffel til," sa hun og klappet meg kjærlig på skulderen. "Du har ingenting å engste deg for. Bare ta en vaffel du og trøst deg med at seniliteten din i alle fall ikke ødelegger fordøyelsen din".  

 Neste gang jeg besøker min gamle tante, skal jeg ikke tenke på ytringsfriheten. Langt mindre snakke om det. Kanskje skal jeg heller ta med meg ørepropper for å unngå hennes ytringsfrihet? :)