Reinkalvria over Eidkjosen

Reinkalvria synes å være et årlig værfenomen. Ria viser seg gjerne i form av polare lavtrykk som svinger innom Nord-Norge med snø og kald vind fra nord. Som regel slår reinkalvria i slutten av april, når reinsdyr-simlene kalver. Gamle folk mente at det var naturens måte å sørge for at reinkalvene holdt seg friske og sterke.

For en penselsvinger leder reinkalvria tankene over på noe helt annet. Det er en periode der lys, skygger, regn, sol, snøbyger, kulde og varme avløser hverandre i raskt tempo, noen ganger i løpet av sekunder. Kort sagt et eldorado for penselsvingere som føler seg mer eller mindre i slekt med romantikkens malere som f.eks. J.M.W. Turner, Eugène Delacroix og vår egen Peder Balke.

I forrige uke oppdaget jeg reinkalv-ria over Eidkjosen på Kvaløya. Siden jeg hadde glemt fotoapparatet, var det bare en ting å gjøre. Jeg svingte bilen ut på veiskuldra, gikk ut og ble stående der lenge for å fordøye synsinntrykkene. Vinden var oppe i kuling styrke og rev sprekker i det lave mørke skylaget. Sprekker som virvlende snøbyger synliggjorde som strømmer av sollys ned mot land og hav. En mektig og dramatisk ballett der naturen selv var både manusforfatter, koreograf og framfører. 

Jeg frøs som en hund da jeg kom meg inn i bilen igjen, men inntrykket hadde festet seg. Jeg visste jeg hadde sett nok til å kunne gi meg i kast med maleriet. Når jeg ser på det nå, husker jeg også kulda og den bitende vinden, men det var det minste man kunne betale for en så dramatisk forestilling.

Når det gjelder landskapet vil nok lokalkjente oppdage at jeg har tatt meg en viss frihet ved ikke å gjengi landskapet slik det er i virkeligheten, dvs. i en fotografisk virkelighet. Jeg falt rett og slett for fristelsen å legge inn en ekstra åskam i landskapet som et symbol på at reinkalvria slår til like før mai, årets femte måned :)

"Reinkalvria over Eidkjosen", Jan R. Iversen, akryl på lerret, 60 x 51 cm, 2014 ©