Personlighets-kapret skjønnhet

 

Jeg kan prate mye tull, men en sjelden gang snubler jeg over en erkjennelse som kan være et gullkorn. Siste gang skjedde det for noen dager siden, da en kamerat var innom malerhytta og påpekte "du maler mange landskap og damer for tida". 

Jeg så meg rundt i rommet og konstaterte at han hadde rett. Over halvparten av maleriene hadde landskap og/eller damer som hovedmotiv. Det var da jeg snublet over følgende gullkorn eller erkjennelse: 

I dagens absurde og brutale verden er det å fortape seg i skjønnheten snart den eneste måten et menneske kan føle seg sivilisert på. 

Men dette maleriet av "Personlighetskapret skjønnhet i naturen", har også en mer dyster bakgrunn; moteindustriens kunstige skjønnhetsidealer. Vi alle har vel sett det en eller annen gang? Anorektiske modeller med innfalne kinn og sluknet blikk som vakler fram og tilbake på catwalken som et motstykke på alt skjønt og naturlig.

Men tilbake til maleriet. Hun som er motivet her, er et fantasiprodukt siden hun ble malt uten bruk av modell. Til tross for det synes jeg hun er vakker og velskapt, men sterkt påvirket av moteindustriens kroppspress. Nettopp derfor synes hun at kun føttene hennes er vakre. Og mens hun betrakter sine vakre føtter går tida og livet hennes videre og videre . . . . . og videre.

Selv håper jeg at hun en gang vil oppleve en tid der det overfladiske, tilgjorte og uskjønne har tapt til fordel for det ekte og skjønne.

Du som ser dette maleriet, kan selvsagt ha andre synspunkter og de kan kanskje være bedre enn mine. Og godt er det, for det finnes ingen fasit for rett fortolkning av et åndelig produkt som f.eks. et maleri. Men nå vet du i alle fall hvordan jeg tolker dette maleriet, i tilfelle du lurte på det. 

Håper imidlertid at du ikke gjør deg noen tolkninger som fornærmer damen min. Da vil jeg uansett være uenig med deg. Hun dukket nemlig opp i hodet mitt en lun og varm midtnattsol-natt, og derfor er jeg selvsagt på knærne etter henne ;)


"Personlighets-kapret skjønnhet "in natura" i naturen", Jan R. Iversen, akryl på lerret, 50 x 61 cm, 2014 ©