Om tanker og neser

På hytta. Varmt! Skikkelig varmt. Fuktig-på-unevnelige-steder-varmt! 

Gradestokken viste + 32 C. Dagen var 10. juli 2014. Svetten rant stritt etter jeg hadde lukket ei grøft jeg tidligere hadde åpnet for å reparere vanninntaket til hytta. Jeg drakk vann fra ei literflaske hentet i kjøleskapet mens heteslaget hang over meg som en siklende gribb. Vannet var kaldt. Iskaldt. En smak av vinter!

Etterpå trakk jeg caps'en ned mot sola og satte meg ute på terrassen. Jeg lukket øynene og tenkte at til tross for ulidelig varme, blinning og klegg, måtte varmen nytes etter en beskjeden og tvetydig vår med snø i juni. Er jeg mann til å fryse, er jeg også mann til å svette, smilte jeg selvbevisst i mitt eget selskap.

Når man sitter slik og slapper av, kommer tankene. Med ett slo det meg at hvis jeg bare var oppmerksom og noterte hva de førte med seg, kunne de kanskje bli motiv i et nytt maleri. Dermed lot jeg tankene vandre. Over og under stokk og stein. Den ene tanken bet den andre i halen, og rett som det var, fant tankene nye linjer, nye assosiasjoner å følge. Personlige opplevelser, politikk, faglige ting, musikk, nyheter og det sørgelige tapet av en god venn, ble framtredende. Men også andre ting, langt tilbake i tid, dukket opp.

Etter en stund stoppet jeg tankerekka. Jeg ville finne et sentrum, noe jeg kunne plassere som et slags sentrum for alle disse tankene. Noe som de hadde felles . . . i det minste litt til felles?   

"En blanding mellom gresk og romersk nese", foreslo tankene. "Lag sentrum om en gresk-romersk nese. En nese som tradisjonelt er knyttet til kraft og store beslutninger (romersk) og forfinet karakter og kjærlighet til kunst (gresk). Du er heldig som kjenner mange slike mennesker. Et privilegium. Derfor fortjener den å få en sentral plass".

Gresk romersk nese? For noe sprøyt, tenkte jeg, men på den andre sida visste jeg godt at det lønner seg dårlig å avvise tankene, når jeg først har sendt dem ut på kreativ innhøsting av ideer. Da vender de uvillig tilbake, hvis jeg kaller på dem ved en senere anledning. Etter 4 - 5 timer var derfor maleriet ferdig og den gresk-romerske nesen fikk da også en sentral plass :) . . . . og tankene, joda - de er der, alle som en . . . 


"Tanker", Jan R. Iversen, akryl og olje på lerret, 50 x 61 cm, 2014 ©


 PS. Er du interessert i neser, les psykiateren Finn Skårderuds betraktninger om Michael Jacksons nese, så skjønner du at nesen har betydning for oss alle ;)