Jeg går ofte langs denne stien på Tromsøya. Hver gang jeg passerer dette stedet får fantasien ei innsprøyting. Synes denne delen av stien har mange historier å fortelle.
En historie handler om forholdet mellom mennesker og natur; om vinnere og tapere. En annen handler om livets sårbarhet, men også om dets styrke og seighet. Om to bjørker som legger seg nærmest flat for å overleve. En tredje historie handler om tilfeldigheter, om de unge bjørkene som en gang kom i veien for menneskene, mens det det store flertallet av bjørker fikk stå i fred.
En fjerde historie forteller om hvor viktig det er å ha røtter. Ikke bare for trær, men også for mennesker. Derfor valgte jeg også å male dette motivet tidlig på våren, mens røttene ennå var nakne og ikke dekket av annen vegetasjon enn overvintrende lyng og vissent gress og lauv. For blant mennesker er det slik at noen er stolte av røttene sine og viser dem gjerne fram, mens andre igjen holder røttene sine skjult. Uansett er røttene kanskje det viktigste av alt . . . . både for trær og for mennesker?
Kanskje vekker dette motivet noen historier og ettertanke også hos deg? I så fall - dvel ved dem i noen minutter. Ofte er det slik vi mennesker oppnår ny innsikt eller et bedre overblikk . . . hvis vi bare tar oss litt tid.
"Tankevekkende sti", Jan R. Iversen, akryl på lerret, 35 x 27,5 cm, 2015 ©
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar