Evolusjonen

Noen ganger er det svært frustrerende å svinge pensler. Man blir trigget av et motiv, men får det ikke til. Uansett hva man gjør, blir maleriet ikke slik man ønsker. Da kan man gi opp, male over med et annet motiv eller sette vekk maleriet. La det liksom "modne" i fantasien, før man prøver seg på nytt.

Dette maleriet (

"Liv og skjebne", 2015, Jan R. Iversen

Evolusjonens mistak) har vært gjennom en lang modningsprosess. Det begynte sensommeren 2015 som et rent naturmotiv malt i naturalistisk stil. Ikke særlig ulikt maleriet "Liv og skjebne" (2015) og inspirert av det samme gamle, halvtørre treet vest for flyplassen i Tromsø. Kort og godt et gammelt tre i grønne omgivelser. Ingen folk og sauer, ingen flasker, ingen høstlige lønnetrær, osv.   

Men ikke før jeg var kommet igang med malinga, før det stoppet opp. Ingenting nyttet. Frustrert over å ha brukt flere kvelder på maleriet, satte jeg det i en bod sammen med andre malerier som også stod overfor ei uviss framtid. 

Like før jul i 2016 kom jeg til å tenke på det igjen, men denne gangen så jeg for meg motivet i en annen stil og andre farger enn jeg hadde tenkt. En stil som Paul Gauguin og Èmile Bernard utviklet på 1880-tallet, og som ikke tok sikte på å male det viktigste ved et synsinntrykk, men snarere å gjengi det "slik det er" (se: syntetismen). 

I tråd med denne stilretninga begynte jeg å se på det gamle treet som en tidsakse. En akse som begynner med "Flower-power"-bevegelsen og ulike venstreradikale organisasjoner på 1960 og 70-tallet. Underveis ender det opp i grener/retninger som går i oppløsning mens trestammen ender opp med de ventreradikales rake motsetning. Nemlig nyliberalismen og dens seier i Norge med jappetida på 1980-tallet. Barna og barnebarna til 60 og -70-tallets venstreradikalerne endte altså opp i det blå og det høyresosialdemokratiske på den politiske skalaen, og som ihuga nyliberalister av støpninga: "Leve individet - skit i samfunnet!" 

Ønsker du forresten å se nærmere på denne ideologien og dens konsekvenser, kan du f.eks. lese filosofen Michael Onfray, Terje Alnes artikkel om det nyliberalistiske Civita, Kaisa Ekmans artikkel om emnet, Asbjørn Wahl om utviklinga i arbeiderklassen, m.m. 

Sauene i maleriet tok jeg med bl.a. for å understreke syntesen mellom ytre og indre virkelighet, og som en understrekning av at venstrekreftene på 70-tallet var langt mer opptatt av hva som skilte dem enn hva som forenet dem. . . . .

Eller kanskje kan sauene symbolisere dagens nyliberale topp-politikere? 😁

 

"Evolusjonen", Jan R. Iversen, akryl på lerret, 61 x 50 cm, 2017 ©