Stillheten i to impresjonistiske utgaver

For noen uker siden fullførte jeg "Stillheten etter frostnettene" i tilnærmet naturalistisk eller "naturtro" stil. 

Natt til lørdag 3. mars ramlet impresjonistene innom meg med Claude Monet og Alfred Sisley i spissen. Ta det med ro. Det har ikke rablet for meg. Det hele skjedde i drømme mens jeg sov. Men veldig trivelig likevel. Ble mye rødvin og latter, og en sterk oppfordring fra dem om å male motivet "Stillheten etter frostnettene" i impresjonistisk stil. 

Som sagt, så gjort. Og da jeg først kom i gang var det vanskelig å stoppe. I dagene som fulgte, gikk det derfor med noen kvelds- og nattetimer foran staffeliet mens jeg prøvde å etterleve diverse prinsipper som impresjonistene utviklet for sin stil. Og siden det ble vanskelig å stoppe, ble det ikke bare ett, men to malerier av det opprinnelige motivet; "Stillheten etter frostnettene".

Har malt i impresjonistisk sjanger flere ganger tidligere, men utendørs. I alle fall i startfasen. Å male innendørs fra start til slutt, og i tillegg male mye etter egen hukommelse slik bl.a. Paul Gauguin foretrakk, ble en ny og lærerik opplevelse. For meg personlig synes det å være høylys-områder, sterke skygger og avvikende eller spesielle farger som jeg husker best.  

Det blir nok flere slike impresjonistiske utskeielser til sommeren, men utendørs, og når fargene kommer for fullt tilbake i naturen . . . . Man kan si hva man vil, men man blir i godt humør av å male impresjonistisk. Passer godt for penselsvingere som meg, som ellers kan utmerke seg som forbannet på det meste ;)


"Stillheten etter frostnettene II", Jan R. Iversen, akryl på lerret, 73 x 60 cm, 2018 ©  (Eies av Dag Kvammen og Ingrid Nordli)

 "Stillheten etter frostnettene III", Jan R. Iversen, akryl på lerret, 73 x 60 cm, 2018 ©