Fra Amuk-ekspedisjonens arkiver

I lystig lag og gjerne sent på kvelden hender det at noen spør: 

"Hvor er det blitt av Amuk-ekspedisjonen? Hvorfor skriver du ikke mer om dem? Har du glemt dem?"

Æresord. Har ikke glemt dem. Har man først vært i kontakt med Amuk-ekspedisjonen glemmes den ikke så fort.

Ekspedisjonen og dens bragder for vitenskap og framskritt, men mest for å sikre seg kjendis-status og medienes fokus, er vanskelig å glemme. Selv om det å glemme kan være sterkt tilrådelig av hensyn til ens egen mentale helse.

Hvis Amuk-ekspedisjonen i det hele tatt bidro med noe, må det være at de var svært representative for sin tidsepoke (1990-tallet og utover). Det er ei tid der individet (egoet) i økende grad ble ansett som mye viktigere enn fellesskapet / samfunnet; og det til tross for at all vitenskap tilsier at individet er helt avhengig av samfunnet / kollektivet for å klare seg, såvel sosialt som mentalt og fysisk. Uten et velfungerende samfunn; svært få eller ingen velfungerende individer. 

Der idealet tidligere hadde vært å styrke verdens, nasjonens eller samfunnets utvikling, ble nå idealet rå egoisme etter amerikansk mønster der alle skulle konkurrere med alle, eller gå til grunne i forsøket. Mottoet ble: "Utvikle deg selv!" med underteksten "Drit i andre, leve meg!"  

Dette ble da også selvutviklingbøkenes og det selvopptatte og navlebeskuende individets gullalder. Tida som legitimerte "selvrealisering" som det absolutt viktigste, selv om det måtte gå på bekostning av alt annet som f.eks. ens eget og andres liv og helse, samt natur og miljø.

Men bevares. Jeg kan jo pirke litt i Amuk-ekspedisjonens begredelige historie, og gjengi noe her på bloggen. Gi noen få smakebiter på hva de stod for og hva de drev med. 

Men først en advarsel fra Helsedirektoratet: 

• "Hvis du under lesningen blir plaget av hyppige toalettbesøk, hetetokter eller ufrivillig spontan stemmebruk der ukvemsord er framherskende, er det tilrådelig at du tar en pause i lesninga." 

Du er dermed advart og ethvert forsøk på å oppnå skadeerstatning hos undertegnede for tort og svie, vil derfor bli møtt med utilslørt latter og bryskt avvist. Så det så!

Amuk-ekspedisjonens store innsats for forskningen og menneskeheten?

Amuk-ekspedisjonen bestod av fire personer, ekspedisjonslederen (fra Norge og fortsatt anonym), Leonora von Rabalder (Tyskland), Buck Scrotum (USA) og Edouard Piruett (Frankrike). Fra arkivet henter jeg fram den første opptegnelsen som angår Amuk-ekspedisjonen.

22. desember 2006.

Til ære for Amuk Frostballe, det første mennesket som besteg Varden (159 moh) på Tromsøya vel 1000 år før Kristus fødsel, la Amuk-ekspedisjonen ut fra Varden borettslag i dag kl. 08.30. Ekspedisjonsmedlemmene var iført samme klær som sitt berømte idol angivelig skulle hatt. Løstsittende lendeklede, reinskinnkappe, mamuttpunglue og tovete raggsokker med reinskinnsåler. Det som på gammel Tromsø-dialekt gjerne kalles "fan så fine lugga".

I mangel på mammuter og ditto skinn til luer, hadde ekspedisjonsmedlemmene sydd sine luer av bjørnepungskinn. Ettersom det er betraktelig mindre, ga disse luene ekspedisjonsmedlemmene antydning til noe som liknet Mikke Mus-ører. Utseendet ga tilløp til surmuling siden ekspedisjonsdeltakerne fryktet at sarkastiske journalister kunne komme til å gjøre et poeng av det. Utover undertegnede og et eldre par som ventet på bussen til Tromsø sentrum, hadde imidlertid ingen fra pressen møtt opp. 

Hutrende og i kuling og snødrev fra nordvest, nådde ekspedisjonen Varden kl. 09.10. Etter å ha utstøtt et trefoldig "Ya Amuk!", hakket tenner i vel 5 minutter og forsøkt å høyne kroppstemperaturen ved hjelp av lange tirader av bannskap, tok de fatt på nedstigningen.

Idet de nådde fram til bebyggelsen på Varden borettslag ble de iakttatt av to skeptiske unge damer og anmeldt til politiet for skamløs blotting. Like etter ankom lovens lange og korte arm i form av to betjenter av sterkt ulik høyde. De arresterte ekspedisjons-deltakerne og kjørte dem til arresten.

Ekspedisjonslederen skriver resignert i sin loggbok: "Menneskehetens store oppdagelser ville aldri blitt gjennomført i våre dager. Nærtakende damer og et overivrig politi ville forhindret det. Ingen tvil om det!"

 23. desember 2006

Det meldes at ekspedisjonslederen kategorisk avviser å publisere foto av de fire ekspedisjonsmedlemmene. "Nå står det ikke lenger om berømmelse, men om liv og helse", sier han, og viser til reaksjonene etter gårsdagens jubileums-ekspedisjon til Varden.

Organisasjonene "Indremisjonsk samband for tekkelige vinterantrekk", "Nærtakende kvinnesjåvinisters liga" og SIAFV ("Surkolf Reinhår og ikke Amuk Frostballe var den første som besteg Varden!"), skal ha framsatt en rekke trusler etter at ekspedisjon i går ble kjørt bort av politiet.

En og annen gang finner vi nedtegnelser som viser at ekspedisjonslederen noen ganger besteg Varden, uten deltakelse fra de øvrige ekspedisjons-medlemmene. Her er et eksempel fra ekspedisjonslederens loggbok:

Hvordan gikk det så etter dette?

Vel, det gikk i bokstavelig forstand på trynet. Amuk-ekspedisjonen la for vane å feire Amuks Varden-bestigning to ganger hvert år, tidlig i mars og ved vintersolverv i desember, uvisst av hvilken grunn. Muligens regnet ekspedisjonen det som de to tidspunktene der deres store forbilde, Amuk Frostballe, besteg Varden, og at han deretter i desember (vel 9 måneder senere) kom ned igjen?

Etter hvert viste det seg også at ekspedisjonen ønsket å overgå seg selv ved å bestige Varden langt hyppigere enn bare to ganger pr. år. Her er i alle fall noen notater fra tida som fulgte. Alt hentet fra ekspedisjonslederens loggbok:

14. mars 2007

"Nådde toppen av Varden i strålende solskinn. Tok foto av Hamna sør, Sandnessundbrua, Varden borettslag og Kvaløysletta. God stemning blant ekspedisjonsmedlemmene. Vårt amerikanske medlem, Dick Scrotum, fikk imidlertid juling av en flokk sinte innfødte etter at han hadde avsunget julesangen "Dingle bell" og åpenlyst urinert på veggen av radiofyret på Varden.

Om noen dager vil jeg vurdere å gi han forbindingssaker. De øvrige ekspedisjons-medlemmene mener at han etter en slik framvisning av angloamerikansk finkultur, fikk noen velfortjente på pungen"

22. oktober 2007

Det ble en vanskelig retur fra Varden for Amuk-ekspedisjonen i dag. Stort snøfall og dårlig sikt. Etter å ha rundet fjerde proviantdepot i Hamnaholla og konsumert hver sin Marie-kjeks, gikk ekspedisjonen seg vill i tettbebyggelsen. Forslaget om å spørre noen innfødte om veien, ble enstemmig forkastet. Etter været å dømme var frykten stor for å bli angrepet av værsjuke innfødte.

Heldigvis kunne en ekspedisjonsdeltaker ta seg opp på et hustak fra en høy snøskavl. Dermed gjenvant ekspedisjonen oversikten over terrenget og fant tilbake til basecamp på Varden borettslag, sier en triumferende ekspedisjonsleder.

7. mars 2008

"Nådde toppen av Varden kl. 12.46 i dag. Alene! Mutters alene!! En skam som resten av ekspedisjonsmedlemmene skal få tyn for i resten av deres miserable liv. 

I morges, kl. 07:43 presis, fant jeg dem indisponert på kjøkkengulvet. En rekke tomme flasker viste at alkohol var blitt konsumert. I store mengder. Veltete stoler og kjøkkenets øvrige beskaffenhet viste også tegn på at noe dramatisk hadde skjedd. Ekspedisjonsmedlemmene lå nemlig og sov av seg rusen på et gulv oversådd av knuste kakemenn.

Jeg ristet liv i en av ekspedisjonsdeltakerne. Hun fortalte at det franske ekspedisjonsmedlemmet hadde tegnet kjønnsorgan på flere kakemenn med konditorfarge. Det hadde i neste omgang utløst en voldsom krangel der påstanden om at kvinner var de beste ekspedisjonsdeltakerne hadde blitt framsatt. Hovedargumentet var at kvinner ikke kunne "fryse ballene av seg" verken på syd- eller nordpolen eller på Varden, og at de derfor var mest skikket til slike ekspedisjoner.  

Hva har jeg som ekspedisjonsleder å stri med? Slik atferd slapp Roald Amundsen og Robert Scott å stri med. Folk var mer disiplinert før i tida. . . . . . . . Og tøffe ekspedisjonsdeltakere bakte fan ikke kakemenn midt på natta! Helt uhørt! Jeg fortviler."

21. desember  2009

Etter dagens Varden-bestigning i stiv kuling fra vest, 12 kuldegrader, sidelengs snøfall og grynning til hoftene, virket Amuk-ekspedisjonens leder noe mutt da han tre timer senere vendte tilbake til sivilisasjonen. Med et innadvendt blikk ytret han noen ord som kan tyde på at ambisjonsnivået var noe lavt: 

"Jeg har stor respekt for mennesker som vil lære hele universet å kjenne. Idag er jeg selv tilfreds med å finne veien tilbake fra Varden".

På spørsmål om hvor resten av Amuk-ekspedisjonen var blitt av, svarte han bryskt at det ga han seg blanke fan i.

Det er senere kommet for dagen at de øvrige ekspedisjons-deltakerne ikke hadde vendt tilbake til Base-camp på Varden borettslag, etter at de dagen i forveien hadde lagt veien om Pedersens konditori i sentrum av Tromsø by. Rykter vil imidlertid ha det til at det ikke var et konditori, men snarere Ølhallen det var snakk om.

25. februar 2011

Det rapporteres om uenighet og tendens til munnhuggeri i Amuk-ekspedisjonen. Som kjent fører de en desperat kamp om oppmerksomhet, men kommer stadig i skyggen av ekspedisjoner med større medietekke. F.eks. Erling Kagge som på sin siste ekspedisjon krøp gjennom kloakkene under New York.

Det ryktes for øvrig at Kagges neste ekspedisjon går ut på å gå på hendene ned til det eldste herretoalettet på Montmartre i Paris. Ingen skal ha gjort det tidligere.

"Vi i Amuk-ekspedisjonen vil ikke synke så dypt i våre ambisjonser", uttalte Amuk-ekspedisjonens leder som i dag gikk seg fast i et vidjekratt på vei opp til Varden, og måtte hentes ned av speidertroppen "Blåmeisene".

15. desember 2011

Mottok i dag en telefon fra Bruce Scrotum, norskamerikaner og medlem av Amuk-ekspedisjonen. Etter å ha lest oppslaget om ungdommene i Djevleberget i dagens Nordlys, fortalte han at han har en god forretningside og at han vil ha meg som medaksjonær. Næringsvirksomheten som Scrotum planlegger, ønsker han å gi navnet "Deardevils Adventure".

"Det er for galt at folk som er ute etter å sette seg selv og andre i fare, ikke skal ha gode tilbud", sa Scrotum. "Et av tilbudene vi i "Deardevils Adventure" vil tilby, er fallskjermhopp uten fallskjerm. I stedet for fallskjermer vil andrenalin-junkiene få to bæreposer fra Rimi eller Coop. Selskapet innhenter dermed reklameinntekter fra disse kjedene i tillegg til billettinntekter fra flydroppet av disse junkiene. Det må bli slutt at folk som skal realisere seg selv omkommer, uten at noen tjener penger på det", sa Scrotum.

Jeg oppfordret Scrotum å dra et sted der det er svært varmt, og som sikkert bestyres av en av hans landsmenn iført hale og horn. 

Og slik fortsetter det bare. Det er til å gråte av. Jeg skal derfor ikke rippe opp i så mye mer. Vil bare nevne noen forhold som illustrerer at ekspedisjonen noen ganger satte seg andre mål, enn kun å bestige Varden og hedre Amuk Frostballe. 

Som neste notat viser, lot de seg også påvirke av amerikanske TV-serier der diverse storløgnere tjener penger å lage program med utgangspunkt i "syltynne historier". Som f.eks. å lete etter "Paktens ark" i et hull i bakken i Canada eller lete etter "Bigfoot" i Montanas fjell (eller var det på et pissoar i Utah?), eller jakte på "Udyret i Åpenbaringen" som angivelig bor i en skog i Texas, osv.   

19. april 2014

Fra loggboka til Amuk-ekspedisjonens leder: 

Dagens mål for ekspedisjonen var å finne den avskyelige snømann.

Kl. 9.15. En av ekspedisjonens medlemmer, Buck Scrotum, mente at terrenget som skulle forseres, forutsatte at ekspedisjonen måtte dele seg i fem lag. Ettersom ekspedisjonen kun består av fire medlemmer måtte vi bringe idioten til vett ved hjelp av hardtslående argumenter framført med truger og svingslag med ryggsekker.

Kl. 10.00. Vi trodde vi hadde grepet den avskyelige snømannen. Dessverre viste det seg å være en desorientert beboer i Utsikten borettslag som på grunn av høy promille hadde et noe aparte ganglag. Han kunne imidlertid dokumentere sin identitet ved hjelp av et førerkort som var utgått på dato.

Kl. 11.35. Vårt franske ekspedisjonsmedlem, Edouard Piruett, mener en attraktiv dame på ski må være den avskyelige snømannen. Det oppstod dermed munnhuggeri i ekspedisjonen om den avskyelige snømannens kjønnslige identitet. Franskmannen trakk seg forarget fra ekspedisjonen og forsvant sammen med den ukjente damen i retning av Rundvannet borettslag.

Kl. 11.55. På grunn av sterk kuling og regn, søker de gjenværende ekspedisjonsmedlemmene ly bak en fjellknaus. Ekspedisjonens kvinnelige medlem, Leonora von Rabalder, anklager Buck Scrotum for tafsing. Scrotum forsvarer seg med en vill hypotese om at hun kan være den avskyelige snømann, forkledd som henne. De to resterende medlemmene av ekspedisjonen trekker seg og går hjem. Nå er jeg som ekspedisjonsleder alene, men gir ikke opp. Min æresfølelse og krav til å realisere min drøm, tillater det ikke!

Kl. 12.00. Vi . . .eller rettere sagt, jeg -- ekspedisjonens leder -- har funnet den avskyelige snømann. Like i nærheten av frilufts-barnehagen ved Trykkvannsbassenget. På grunn av mildværet hadde han imidlertid gått i oppløsning . . . Det forundret meg at den avskyelige snømann synes å ha hatt en gulerot til nese.

Ekspedisjons mål er dermed oppnådd, og nå går også jeg hjem!

 24. april 2014

Målet for dagens Amuk-ekspedisjon var: "Finn våren!" Etter vel 2,5 timers manngard på nordøya ble målet oppnådd.

Ekspedisjonslederen noterte tilfreds i loggboka: "Våren er funnet! I et hull i snøen som er gult langs de indre kantene av hullet. Våren kan imidlertid skimtes på bunnen av hullet. 

Ekspedisjonens tyske medlem, Leonora von Rabalder, avbrøt sin studie av hullet i snøen og viste tydelige tegn på brekningsfornemmelser. Skjønner ikke hva hun kan ha å utsette på slike koselige vårtegn."

 27. april 2014

Det skjer heftige ting i naturen for tida.  Videreformidler her en sms jeg har mottatt fra lederen av Amuk-ekspedisjonen:

"27. april, kl. 12.35, Varden. Besøkte en av frontene i kampen mellom våren og vinteren. Vinteren er tydelig presset. Flere av dens tropper flykter. De lurer seg ned mot havet forkledd som bekker med smeltevann. En av ekspedisjonsmedlemmene, Bruce Scrotum, tok parti for vinteren og demmet opp flere bekker. Uten at jeg hadde gitt ordre, ga resten av ekspedisjonen han juling. Jeg er stolt av dem. Dyktige folk!"

20. desember 2015

Det meldes at Bruce Scrotum, medlem av Amuk-ekspedisjonen, plutselig forsvant under lørdagens bestigning av Varden (159 moh). Da han forsvant var Scrotum iført et Santa Claus-kostyme og foretok høylydt avsynging av "Dingle bells".

De tre resterende ekspedisjonsmedlemmene reagerte umiddelbart på Scrotums forsvinning. Etter en dags hvile og noe gjærbakst i anledning jula, gikk de manngard fra Hamna Pizzahus til Ølhallen i Tromsø sentrum. På veien tilbake fant de en forvirret Scrotum i Grønnåsen hoppbakke, kun iført superundertøy.

Usammenhengende fortalte Scrotum at han var blitt angrepet av "en bande fjøsnisseterrorister" og at Amuk-ekspedisjonens leder ganske sikkert stod bak det hele. Det meldes at ekspedisjons-lederen hardnakket benekter en slik sammenheng.

"Når man heter Scrotum og avsynger "Dingle bells" vilt og uhemmet, er det mer sannsynlig at angrepet ble foretatt av fanatiske representanter fra sedelighetspolitiet", uttaler ekspedisjonslederen.  

Kjenner at dette begynner å bli for mye for meg. Det er lett å bli psykisk ustabil i nærvær av Amuk-ekspedisjonen og deres "bragder". Derfor er det også god grunn til å avslutte denne korte, men likevel høyst begredelige gjennomgangen av ekspedisjonens bedrifter.

 7. mars 2016

Amuk-ekspedisjonen, Norges mest ukjente polarekspedisjon; har gjort det igjen. I dag, 7. mars 2016, skulle ekspedisjonen vært på Varden (159 meter over havet) for å hedre 3000-års jubileet til Amuk Frostballe.

Ekspedisjonsdeltakere var imidlertid ikke å se. Noe slukøret pakket jeg ned flagg og girlandere idet mobiltelefonen ringte. Det var Amuk-ekspedisjonens leder. Han ringte fra Sydpolen for å fortelle at de på grunn av velfungerende kroppsfunksjoner, var blitt disket i konkurransen "De første inkontinente polfarere til Sydpolen 2016".

- Har dere ikke snart tenkt å gi opp ambisjonen om å bli berømte polfarere?, spurte jeg matt.

- Aldri! Se på den typen Truls. Den dissevomma har nettopp krysset Grønnlandsisen og blitt berømt. Ble halt over Grønnland av ei dame, Lillemor Cecilie. Nå er han berømt og det er jo typisk. Begå noe som ikke krever noe som helst, og attpå til bli hjulpet av ei dame og du blir kjendis. Men det å delta i mesterskapet for inkontinente til sydpolen, og deretter bli disket før start . . . . .  og media glemmer deg. . . . . . . Men vi gir ikke opp

- Nei dere gjør vel ikke det. 

- Nei, vi har endelig brutt koden på å bli berømte oppdagelses-reisende, godt betalte kjendiser og få realisert oss som individer. Alt som gjelder er å oppdage gamle oppdagelser på en ny måte. Man kan f.eks. være de første som kryper på alle fire til Sydpolen, de første som krysser Nordpolen uten votter og lommetørklær, den første med verdens lengste hentesveis til Nordpolen eller de første med ekstremt bakglatte ski til Sydpolen eller Nordpolen . . . . Mulighetene er utallige!

Jeg sa ikke noe til det. Orket simpelthen ikke, men i helga kommer jeg til å vurdere min rolle som frivillig krønikeskriver for Amuk-ekspedisjonen. Dette har jeg ikke mental helse til lenger.

Jeg fratrådte som Amuk-ekspedisjonens frivillige (og ubetalte!) krønikeskriver i april 2016. I juli samme år fikk jeg følgende SMS fra lederen av ekspedisjonen:

"Har besteget Himmelberget i Danmark. Moralen i ekspedisjonen falt katastrofalt da de fikk vite at høyden kun er 147 m.o.h. Vi alle vet jo at Varden i Tromsø er 12 m høyere.

Høylydt erklærte Buck Scrotum at Nato burde gå til krig mot Danmark fordi "the fucking danes" ikke har begrep om fjell. Vi lot han framføre sin innsiktsfulle begrunnelse overfor noen representanter fra Dansk Folkeparti som var til stede på bakkekammen. Han fikk grisebank, men hylene til Scrotum førte til at moralen steg betydelig i resten av Amuk-ekspedisjonen.

Vi skal forresten foreta en ekspedisjon til Tromsdalstinden i desember. Vi tenker å være de første til å gå baklengs hele veien opp. Vi ser gjerne at du gjenopptar din rolle som vår krønikeskriver. Vær så snill."

Av bluferdighet skal jeg unnlate å gjengi svaret jeg ga ekspedisjonslederen.

Etterord

Amuk-ekspedisjonen er fortsatt ikke blitt berømt, og de har fortsatt sin hovedinntekt fra flaskesamlinger og diverse former for sesongarbeid. En rekke andre ekspedisjoner som opererte omtrent samtidig med Amuk-ekspedisjonen fikk imidlertid god mediedekning, fikk selvrealisert seg og ble kjendiser, alle som en. I fleng nevnes:

• Erling Kagge og Børge Ousland ble i 1990 de første som nådde Nordpolen uten assistanse utenfra
• I 1992–93 var Erling Kagge den første som gikk alene til Sydpolen
• I 1994 besteg Erling Kagge Mount Everest og ble dermed den første til å nå jordens «tre poler». Han har foreløpig ikke prøvd seg på å bli den første til å nå alle fire poler. Den fjerde er som kjent Marianergropa (11.000 meter under havet) i Stillehavet.
• I 1994 ble Liv Arnesen første kvinne som gikk alene på ski til Sydpolen. Kan vi regne med at en eller annen tvekjønnet nå ligger i trening for å bli den første i sitt slag? 
• 1996 - 1997 gjennomførte Børge Ousland en krysning av Sydpolen, alene og uten etterforsyninger
• I 2001 krysset Rolf Bae og Eirik Sønneland Sydpolen på det som til da var verdens lengste skiekspedisjon.
• 2006 kjørte Tormod Granheim som verdens første skiløper fra toppen av Mount Everest ned den 3 km høye nordveggen.
• I 2006 ble Cecilie Skog første kvinne til å gjennomføre Seven Summits og andre kvinne til å nå de tre poler.
• I perioden 2002 - 2012 ledet seileren Jarle Andhøy en ekspedisjon til Antarktis og til Svalbard og Nordpolen, og ble den første til å høste flest anmeldelser for lovbrudd i forbindelse med syd- og nordpol-ekspedisjoner.
• I 2011 legger Vegard Ulvang, Jan-Gunnar Winther, Stein P. Aasheim og Harald Dag Jølle ut i Roald Amundsens skispor til Sørpolen.
• I 2013 ble Mysil Famle Grautgaard den første enbeinte Rogalending uten pannelugg som rakk fram til Sydpolpunktet  . . . . men det er foreløpig ikke blitt bekreftet av media 

😉