Tromdalstinden -- et ikonisk fjell for mange tromsøværinger. En naturens monument som følger oss gjennom livet. Og mens vi forandrer oss i utsende og år, reiser ut og kommer tilbake, er fjellet det samme. Uforanderlig. Liksom evig?
Vel, kanskje noe i universet er evig, men her på jorda er det evige kun tilsynelatende. Alltid forbigående. Slik det også er med fjell og alt annet som betraktes på lang avstand og ikke løpende på nært hold.
Til slutt ser vi ikke i det hele tatt så mye på det. Hvorfor skulle vi det? Vi vet jo at det er der. Kort sagt, det er blitt noe vi tar som gitt. Det er blitt noe dagligdags . . . inntil tidspunktet kommer der dèt vi trodde var uforanderlig, har endret seg.
Men det tar gjerne tid. Gradvis og over så lang tid at vi ofte ikke oppdager endringene. Og når de ikke lenger er mulig å overse, liker vi kanskje ikke det vi ser? Fornekter at endringa har skjedd. Flykter inn i fornektelse, inn i kognitiv dissonans? Slik er det med det meste.
Tror vi kanskje at det nasjonale demokratiet ennå fungerer i Norge? Tror vi fortsatt at Norge er en selvstendig stat? En suveren nasjon slik Grunnloven krever? Eller tror vi kanskje fortsatt at den såkalte vestlige "sivilisasjonen" står for fred, internasjonalt samarbeid og liberalt demokrati?Som et apropos og siden det nærmer seg et nytt stortingsvalg, fristes jeg til å trekke fram en av mine aforismer fra boka "Det lyse og det mørke" (2025):
- Demokratiet i Norge har ei u-uttalt arbeidsdeling. Folket velger hvilke partier som skal inn på Stortinget mens Brussel og Washington bestemmer hvilken politikk de skal føre.
Sett fra mitt eget ståsted hadde Norge en gang et demokrati på nasjonalt nivå. Et demokrati der politikerkastens prioritering lå på det som var Norges, befolkningas og næringslivets interesser.
Det har imidlertid endret seg siden 1980-tallet etter hvert som de fleste i den nasjonale politikerkasten adopterte EUs nyliberalisme, og i tillegg USA/EUs mål etter 1991 om "unipolar globalisme", dvs. en verden der USA skulle fungere som global diktator med EU som assistent.
Nå er det bare rester igjen av det nasjonale demokratiet, men fortsatt oppfører vi oss som om ingenting er endret. Som om demokratiet på nasjonalt nivå var uforanderlig. Som om det var noe evig?
Da jeg malte dette maleriet og ga det tittelen "Forandringen", syntes jeg det var synd at den arktiske våren var så kort og forbigående. Og da jeg kom over diktet "Dagligdags" av en Tromsø-lyriker (se nedenfor), kom tanken om forandringens mektige kraft tettere inn på meg. Vi mennesker har i det hele tatt vanskelig for å henge med i forandringene som skjer.
Men alt er i forandring
"Panta rei" (alt er i endring) skrev den greske filosofen Heraklit for vel 2.500 år siden. "Man kan ikke gå ned i samme elv to ganger". Vannet man først går ned i, er borte neste gang man stikker foten ned i elva.Med sitt "panta rei" mente Heraklit at ingenting varer evig. Noe endres på kort sikt. Alt endres på lang sikt. Vær kommer og går. Mennesker og dyr kommer og går.
Heraklit 540 - 480 f.Kr.
Selv byer, samfunn, hele imperier og "sivilisasjoner" kommer og går. Til og med store fjell endres over tid av bl.a. erosjon og inngrep av mennesker som veier, gruver, vindturbiner, etc.
I Bolivia ligger fjellet Potosi, gjennomhullet. Opprinnelig rommet det kolossale mengder sølv og tinn. Mange historikere mener at uten Potosi's ressurser ville det spanske imperiet (1479 - 1714) ikke oppstått og blitt så mektig som det ble. Rikdommen la m.a.o. grunnlaget for spansk grådighet og makt som varte i nesten 300 år i store deler av verden.
Vesten går fortsatt i de samme voldelige og grådige fotsporene til såvel det spanske imperiet som romerriket og det britiske imperiet, sa en gang en cubansk historiker til meg. "Oss bløffer de ikke lenger".
-- At vi i Nord- og Sør-Amerika snakker europeiske språk; spansk, portugisisk, nederlandsk, fransk og engelsk og ikke de opprinnelige innfødtes språk, er et resultat av europeernes plyndring og nedslakting av urbefolkninga i sin avsindige jakt etter rikdom. De fikk aldri nok. Men til slutt fikk folket nok, både i Sør- og Nord-Amerika frigjorde man seg fra de europeiske utsugerne.
-- Kolonialismens og nykolonialismens epoker fra 1400-tallet til langt opp mot 2000-tallet, har vist at de vestlige kapitaleieres grådighet har drevet fram kriger, statskupp, folkemord, diktaturer og to verdenskriger. To verdenskriger! Det er Europas bidrag til folk i verden. Ikke mye å skryte av.
-- Derfor tror ingen på den sørlige halvkule det, når EU og USA i dag påstår at de er forkjempere for demokrati, humanisme og rettferdig handel. Vi ser at det er løgn, når de samtidig bruker Verdensbanken, IMF, WTO og NATO som brekkjern for å lykkes i sin fordekte nykolonialisme. De må gjerne fortsette å bløffe sine egne innbyggere. Men i sør, i Asia, Afrika og Sør-Amerika -- har sett dem på nært hold gjennom mange hundre år. Vi vet hvem vi har med å gjøre. Oss bløffer de ikke lenger.
Da det handelspolitiske BRICS-samarbeidet dukket opp i 2011, tenke jeg mye på ordene til den cubanske historikeren. Ikke siden dannelsen av "Bevegelsen for alliansefrie stater" på 1950-tallet var et liknende handelssamarbeid mellom land utenfor Vesten kommet i stand. Det luktet en kommende konflikt av dette.
Professor Jeffrey Sachs er en vestlig akademiker som -- til tross for dagens mange svertekampanjer og ensretting -- snakker åpent om Vestens urettferdige handelspolitikk og mange brudd på internasjonale lover. Som regel spilte og spiller USA -- og især Storbritannia -- en framtreden rolle i bruddene som Sachs nevner i disse to korte video-klippene:
1.
2.
I de siste tiåra har også Norges politikerkaste -- uavhengig av hvem som har sittet i regjeringskvartalet -- blitt blant de som avviser diplomati og foretrekker krig og brudd på internasjonale lover og handelsregler . . . . . . Vel og merke så lenge som det er Vesten selv som står bak bruddene!Skamløs hykling og dobbelt-moral har nemlig blitt EU- og EØS-kastens mest framtredene kjennetegn internasjonalt. En gammel amerikansk tradisjon i utenrikspolitikken og som EU (og Norge) nå har tatt opp og praktiserer inntil det latterlige. Man straffer med sanksjoner villig vekk alle land som Washington ønsker sanksjonert, men ikke land som Washington holder sin vernende hånd over.
Til tross for alt dette ser nordmenn flest på Norge og norske politikere som de "snille og gode", og på alle utenfor EU/EØS og NATO som "slemme og farlige". Og da er det jo selvsagt nødvendig at vi som alltid er så snille og gode må bestemme over de "onde og slemme". Det er derfor vi må gå til krig, støtte illegale statskupp, lamme verdenshandelen og til og med skyte oss selv i foten, gjerne gang på gang, for å oppnå det.God og ond! Til tross for alle endringer i verden siden 1990-tallet ligger vi fortsatt på dette stupide nivået. Og fortsatt lever selvsagt forestillinga om "fredsnasjonen Norge" i hodene på de fleste nordmenn.
Det er som man ikke har registrert at Norges politikerkaste har engasjert Norge i hele 10 kriger siden 1990. Å ta opp Norges evt. krigsdeltakelse her eller der, gjør politikerkasten heller ikke ved et eneste stortingsvalg! Så langt strekker det såkalte norske "demokratiet" seg ikke!
Men i 10 kriger har vi likevel deltatt og deltar dels fortsatt i flere med våpen, mannskap og/eller milliarder av kroner. I kriger mot nasjoner og folkegrupper som aldri har gjort Norge noen fortred. Herunder har vi også deltatt i 4 kriger (nr. 4, 6, 7 og 9 nedenfor) som var regulære brudd på folkeretten og/eller FN-pakten.1) Gulfkrigen (fra 1991) Område: Kuwait og det sørlige Irak
2) Somalia-krigen (fra 1993, UNOSOM II)
3) Bosnia-Hercegovina-krigen (1993–1995) i Jugoslavia
4) Krigen mot Jugoslavia vedr. Kosovo-regionen (1999) der Norge deltok i NATOs militære angrep på Jugoslavia. En krig som var uten aksept i FN's sikkerhetsråd
5) Afghanistan-krigen (2001–2021)
6) Irak-krigen (2003–2011) som var basert på ren løgn fra USA og Storbritannia om at Irak hadde ulovlige "masse-ødeleggelsesvåpen"
7) Libya-krigen (2011) der NATO -- med Norge og Stoltenberg II-regjeringa i spissen -- bombet fram regimeskifte i Irak uten aksept fra FNs sikkerhetsråd. Fra å være en av Afrikas fremste velferdsstater erLibya i dag en "failed state".
8) Mali- og Sahel-operasjonene i Afrika (fra 2013, MINUSMA / EUTM Mali)
9) Krigen mot Syria (2014 -- 2024) Utplassering av norske styrker på syrisk territorium og dermed brudd på Syrias nasjonale suverenitet
10) Krigen i Ukraina (fra 2014 --) Område inntil videre: Ukraina og Russland
Å innse at Norge er forandret og blitt (takket være dagens politikerkaste) en av verdens mest fremtredende krigs-nasjoner, synes i skrivende stund å være helt umulig å innrømme for både Norges store medier, de største politiske partiene . . . . . . . og kanskje også flertallet av Norges befolkning?
Indoktrinering og ensretting virker (Joseph Goebbels)
Vi er og blir de snille, de fredelige og gode! Basta! Alltid! Og uten unntak! Selv når vi bryter internasjonale lover er vi de gode!
Dermed avslutter jeg dette blogg-innlegget med et langt sukk . . . og med diktet "Dagligdags" som ga næring til tanker jeg tumlet med mens jeg malte "Forandringen", og som ga også ga meg motivasjon til å skrive dette essayet. Kanskje tar du noe av det med deg, hvis du tenker å stemme ved kommende stortingsvalg?
Mitt råd er i så fall: Stem på hvem du vil, men ikke på krigs-partiene som i dag er i flertall på Stortinget. Jorda tåler ikke mer krig og rasering av folk, miljø, kultur og natur.
La hensynet til ei levelig framtid for barn og barnebarn bestemme hvem du stemmer på denne gangen. Bli med i arbeidet for å gjenreise Norge som fredsnasjon som har respekt og tiltro rundt i verden.
Diktet "Dagligdags" er skrevet av en av mine litterære venner, Tromsø-lyrikeren Thore Danielsen, og finnes i hans nylig utgitte diktsamling "Språkets stier". Den kan jeg anbefale på det varmeste.
DAGLIGDAGS
De dagligdagse kamper der bror står mot bror
Hverdagslige kriger på en blodstenket jord
Misforståtte ytringer, de feilslåtte ord
De hatefulle tanker, de mørklagte spor
Jeg legger det bak meg
Jeg vandrer min vei
Kanskje møtes vi siden
Kanskje møtes vi ei
Bare minner tilbake som spor av vår tarv
Bare slinter og ben, våre barnebarns arv
Vi forkastet ideen om "aldri igjen"
Vi slaktet for fote, både kvinner og menn
Jeg vender det ryggen
og søker meg selv
Som Cæsar jeg ønsker
å krysse en elv
Forgjengelige drømmer om rikdom og makt
En rettsstats prinsipper er soldatenes jakt
Vi misbrukte vår sjanse, lot verden forgå
Rundt en sønderskutt klode er himmelen blå
"Forandringen", Jan R. Iversen, akryl på lerret, 100 x 80 cm, 2025 ©
----- o ----- o ----- o -----
I en verden der krig stadig truer og der såkalte "ansvarlige" politikere driver med krigshissing, kriger og rasering av naturen, oppfordres alle freds-orienterte å melde seg inn i en freds-organisasjon. Bli med i arbeidet for fred og diplomati. Bli med før tida er ute.
Antikrigsinitiativet (AKI)
Fredsperspektiv (Trondheim)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar