1. mars 2020

Modellens ankomst


Å male er ofte en  prosess der hva man "ser" på ett tidspunkt, kan framtre som noe annet på et senere tidspunkt. Ta for eksempel motivet i dette maleriet; "Modellens ankomst". 
Opprinnelsen til det er nesten åtte år gammelt. Jeg fant skissa i ei mappe der jeg oppbevarer gamle ideer som det -- av en eller annen grunn -- ikke er blitt noe av. Med en binders var det festet et foto til skissa. På baksida stod "juli 2013" skrevet med blyant. 
Jeg husket situasjonen. Fotoet jeg satt med i hånda var et av de første jeg hadde tatt av en modell ute på malerhytta. De var to i følget og jeg hadde ikke fotografert eller malt noen av dem tidligere. Etter kaffe og en innledende prat, ble det trivelig fotosesjon der mange ulike positurer både inne og ute.  

Der jeg nå satt med fotoet og skissa i neven, skjønte jeg imidlertid ingen ting. Hvorfor hadde jeg ikke gått videre med dette motivet? Både modellen og posituren hennes var jo rett i blinken; akkurat så tvetydig at det kunne vekke flere tolkningsmuligheter. En egenskap jeg ofte ser etter hos modeller. 
Jeg ser ikke alltid etter slike flertydige motiver, men når jeg gjør det, håper jeg å kunne male modellen slik at de som betrakter maleriet oppmuntres til å tvile på sin egen (ofte forutinntatte) tolkning av maleriet. 
Interiør fra malerhytta (2014)
Å tvile på sin egen forståelse av virkeligheten er en god ting. I en større sammenheng er det f.eks. mange som tror at Norge er en freds-nasjon. Tviler man på den forståelsen og "ser bedre etter", oppdager man raskt at det er en sannhet med særdeles mange og store modifikasjoner. Nærmest en offisiell løgn. Å tvile er derfor en god ting.
Men hvis nå denne modellen og posituren hennes var rett i blinken, hvorfor hadde jeg da ikke gått videre og fullført et maleri?
Egentlig så jeg hvorfor. Bakgrunnen på fotoet og på skissa var ikke identiske, men ga likevel få eller ingen ledetråder for tanken. Bakgrunnen "spilte ikke på lag" med modellen. Den var ikke med på å utfordre forståelsen, ga ingen gode ledetråder til en eller flere historier som kunne få betrakteren til å tvile på sin umiddelbare forståelse. Modellen var også plassert feil. For mye inn mot midten av maleriet. Hun sperret dermed for utsikten eller framkommeligheten for betrakterens blikk.
I tankene flyttet jeg på inventaret, endret på farger, lys og skygger, slo hull i bakveggen og lot kveldssola lyse opp et imaginært rom med noen lerret langs veggen. Videre valgte jeg en tilnærmet impresjonistisk malestil. Kanskje fordi den også kunne synliggjøre at det alltid er noe uferdig og uforutsigbart med en modells ankomst. 
Ett utslag denne gangen var at det tok nærmere åtte år før det uferdige og uforutsigbare ble ferdig.

"Modellens ankomst", Jan R. Iversen, akryl på lerret, 61 x 50 cm, 2020 ©

2 kommentarer:

Unknown sa...

Hei, Jan.
Har sett en del på bildet ditt i kveld. Leste bloggen din og ting falt litt mer på plass. Men ble forvirret i begynnelsen. Følte noe kolliderte. Først var det tittelen. Hadde det hett Invitasjonen, hadde jeg vært mer med. Men Modellens ankomst" sa meg ikke så mye. Forvirra meg heller. For det er en invitasjon vi får av en nydelig kvinne. Om å komme inn til noe. Stolen du har plassert i forlengelsen av henne understreker det. Men det som er i det andre rommet forstår jeg ikke. Og synes det skaper forvirring igjen. Får ikke noe å tenke videre på. For hva er det hun inviterer til? Hun har et spennende uttrykk i ansiktet. Hun inviterer vel ikke bare til å sitte på en stol. Og her kunne det som vi ser i det innerste rommet hjulpet litt. forstår du hva jeg mener? Og som alltid , JanR. Alt er perfekt malt. Men er litt for utydelig for meg til å forstå
hva du vil få fram. Hermann.

Jan R. Iversen sa...

Tusen takk for et innspillet, Hermann. At du ble forvirret, gleder meg. Det er nettopp det tvetydige og det å tvile på sin egen oppfatting som er et poeng med dette maleriet. Neste trinn ville vært å male dette i en surrealistiske sjanger og dermed gått ytterligere ut i det forvirrende og tvetydige. Det fine tilbakespillet ditt viser at det også kan gjøres ved å male i en tilnærmet realistisk stil. Igjen - tusen takk for innspillet