Inspirasjonen til dette maleriet dukket opp en kveld etter en spennende rundreise i Castillia - La Mancha; provinsen der romanfiguren Don Quijote gjennomførte sine edle, men vanvittige utflukter på slutten av 1500-tallet.
Vel tilbake i Tromsø leste jeg først en artikkel om Spanias begredelige økonomiske situasjon. Deretter leste jeg litt i ei bok om den spanske maleren Francisco Goya. Idet jeg skal slukke lyset og ta kveld, dukker motivet opp - en kombinasjon av to kilder. Den ene var den bibelske myten om Jeriko der man blåste i basuner slik at Jerikos murer falt. Den andre kilden var Francisco Goyas "las pinturas negras" (de svarte maleriene).
Til forskjell fra Goyas "Pilegrimsreisen til San Isodora" har mitt maleri ikke noe å gjøre med en pilegrimsreise. Det har heller ingenting å gjøre med fallende murer som vi husker fra det bibelske eventyret om Jeriko. . . . . . . Snarere ser det ut til å være Spania som faller . . . . til "musikken" fra sin egen regjering, IMF og EU . . . . .
Men det er bare min egen fortolkning. Jeg la ut en halvferdig versjon på Facebook og fikk mange tolkninger som på mange måter overgår min egen. . . . . Her er noen eksempler:
- Kanskje synger de ut sin vrede over samfunnets dårlige tider?
- Jeg tenker at her har det skjedd en katastrofe hus (samfunnet) er i ruiner, bombet, sprengt og folk tar det på forskjellige måter. Han på gitaren ser åndelig ut (skjebnen og guds styrelse) ber om nåde, han til høyre er forbanna, hun bak er kanskje i sjokk (litt usikker på utrykket hennes). Budskapet er muligens at vi mennesker har forskjellige måter å takle en hendelse på.
- Håp, redsel og sinne: valgmulighetene når katastrofen er over deg...
- Hva om de samarbeidet i stedet for å krangle om årsaken, slik at dette kanskje ikke skjer igjen......,tre historier... bare en tanke...
- Håp - forkynnelse - sinne.
Verdien ligger i opplevelsen, og den ettertanken den skaper. På den andre sida står jeg fortsatt fast på at kunst ikke kan skapes uten en mening. Svekkes den forutsetninga er det også kunst, når man ser på resultatet etter at noen har mistet et malingspann, eller når man betrakter restene på en tallerken etter et endt måltid.
Tilføyelse i ettertid: Finansminister Sigbjørn Johnsen hevdet i en kronikk i KK (17. august) at IMF har forlatt sine nyliberalistiske prinsipper for utlån. Dette tilbakevises ettertrykkelig av Dag Seierstad i en kronikk 25. august.Seierstad skriver : "Det er vanskelig å forstå hvilken verden Sigbjørn Johnsen lever i, når han skriver at ”den ensidige troen på liberalisering og privatisering ikke lenger er framtredende”. For alle kriselanda i Europa, både for Hellas, Irland, Portugal og Spania, har krav om liberalisering og privatisering vært et vilkår for å få lån. Island er til nå det eneste landet der regjeringa forhandlet seg fram til en IMF-pakke som ikke stilte krav om liberalisering og privatisering".
"Budskapet", 2012, Jan R. Iversen, olje på plate, 35 x 27 cm ©....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar