Pater Karnelopoulos skriver brev

Her om dagen fant jeg en blyanttegning fra 80-tallet. Det fikk tankene til å vandre. Den gamle presten jeg hadde tegnet, åndet av fred og fordragelighet. Likevel var det konflikter jeg først kom til å tenke på. Religiøse konflikter. Det skal ikke mye til for å skape slike konflikter.

I 1054 brøt den romersk-katolske kirken med det den opprinnelige kristne kirken, den ortodokse eller greskortodokse i øst med hovedsete i Bysants / Konstantinopel. Årsaken skal ha vært at den romersk-katolske trosretning innførte et ekstra ord i trosbekjennelsen, nemlig "filioque" (latin: "og sønnen") i beskrivelsen av Den hellige ånd. Dermed ble teksten som opprinnelig lød "Og Den hellige ånd, som utgår fra Faderen" til "Og Den hellige ånd, som utgår fra Faderen og Sønnen". 





 
Mer skulle det ikke til. Fra da av ble de kristne skilt i to leire, den greskortodokse og den romersk-katolske. Og senere har det bare fortsatt; pinsevenner, Jehovas vitner, scientologer, adventister, mormonere, osv., osv.

Slike ting bekymret ikke den gresk-ortodokse pateren Karnelopoulos det minste. Han bekymret seg kun for sine soknebarn. Når noen kom med sine bekymringer, ba han helgene gå i forbønn for dem til Gud. Deretter skrev han et brev til mer håndfaste skapninger som forhåpentligvis kunne komme hans ulykkelige soknebarn til unnsetning; en borgermester, en biskop, en byråkrat eller en bedriftsleder. 

Mange av oss er kritiske til religiøse bevegelser. Til tross for massakrer, inkvisisjon, hekseprosesser og liknende forbrytelser begått i Guds navn, må vi likevel aldri glemme at det også finnes folk som pater Karnelopoulos. Slike som han etterlater seg knapt et komma i historiebøkene. Likevel er det mennesker som han som gjør at religiøse bevegelser tross alt fortjener respekt.

. .

"Pater Karnelopoulos skriver brev", 1982, Jan R. Iversen. blyanttegning, 21 x 29 cm ©

. .