Den neste etappen

 

Inspirasjonen til dette maleriet kom en lørdag høsten 2015. På et kjøpesenter traff jeg en bekjent jeg ikke hadde sett siden studiedagene. Vi frisket kjapt opp hverandres navn. Dermed var vi i prat, like lett som om det bare hadde vært 2 - 3 dager siden sist. Ganske ufattelig hvordan bånd som knyttes i ungdommen ofte forblir solide.

Han fortalte at han jobbet for en underleverandør tilknyttet oljebransjen, og var en snartur i Tromsø for å besøke dattera som studerte her. Over en kopp kaffe fortalte han om økt usikkerhet for aktivitet og arbeidsplasser i bransjen. For egen del fryktet han permisjon og i verste fall oppsigelse. Også i privatlivet hadde en del gått på tverke.  

Da vi tok farvel ønsket jeg han alt godt, og håpet han snart ville få et "normalt liv" som han selv uttrykte det. "Mye usikkert. Er som om neste etappe går langs et usikkert hav; uten noe rekkverk å holde i", sa han. Deretter la han til: "Samler mot nå. Skal nok klare det".

Formuleringene hans må ha truffet noe i meg. I dagene etter vendte brokker av samtalen tilbake i hukommelsen. "Et usikkert hav". "Kan fort bli mer storm". "Uten rekkverk". "Samler mot nå. Skal nok klare det".

Han bar på to motsetninger. Besluttsomhet og ro på den ene sida. Tvil og uro på den andre. Motsetninger som vi alle har kjent på. I ettertid skjønte jeg at om jeg skulle følge inspirasjonens ønske om å male noe, måtte jeg la denne motsetninga komme til uttrykk i maleriet. "Gå eller ikke gå", er vel det fundamentale spørsmålet her? "Gjøre eller la være å gjøre?" 

Minner likevel om at det ikke finnes noen fasit for hvordan et maleri skal forståes eller tolkes. Vi er selv våre egne fasiter. Det et åndelig produkt som f.eks. et maleri kan hjelpe oss til, er å sette oss på sporet av vår egen forståelse. 


"Ettertanken", Jan R. Iversen, akryl på plate, 61 x 50 cm, 2015 ©