Europa

I henhold til gresk mytologi / gudetro var Europa datteren til Agenor, kongen av byen Tyr i dagens Libanon. Myten forteller at sjefs-guden, Zevs, den sterkeste blant alle guder og en notorisk rundbrenner, en dag fikk lyst på Europa. Derfor bestemte seg for å forføre og bortføre henne slik han ofte gjorde med kvinner, likegyldig om de levde i gudeverdenen, var halvguder eller vanlige mennesker. Zevs var på mange måter som dagens USA og gjorde som han ville, uavhengig av hva andre måtte mene.

Rembrandt, "Bortførelsen av Europa", 1632 (detalj)

Fra sitt tilholdssted i Olympos så han en dag Europa og hennes tjenerne gjete en flokk med kyr. Zevs fikk en strålende ide, mente han selv. Han forvandlet seg til en hvit okse og blandet seg med resten av buskapen.

Like etter fikk han kontakt med Europa som ble svært betatt av den store, hvite oksen. Hun klappet den på halsen, klødde den bak øret og ble til sist så henført av oksens styrke og vennlighet at hun kløv opp ryggen dens. Det var øyeblikket Zevs hadde ventet på. Han sprang ned til havet og svømte vestover til Kreta med Europa på ryggen.

Der ble hun Kretas første dronning og fikk tre sønner sammen med Zevs; Minos, Rhadamantys og Sarpedon. Til minne om hennes bortførelse, laget Zevs senere stjernebildet Tyren. Altså ikke så mye et minne om Europa, men heller om seg selv og hans erobring av Europa.

Francois Boucher “Bortførelsen av Europa”, 1734.

"Belønningen" til Europa kom senere. Hun tok innersvingen på Zevs ved å få en hel verdensdel oppkalt etter seg. Kanskje takket være den greske geografen, Hekataios (ca. 500 år f.Kr.) som skrev at verden bestod av tre verdensdeler; Europa, Asia og Libya.

Den gamle myten om Zevs og Europa har inspirert utallige kunstnere opp gjennom tida. Deriblant barokk-mesteren Rembrandt (1606 - 1669) og rokokko-mesteren Francois Boucher (1703- 1770).

Også mer lurvete penselsvingere som meg lar seg inspirere av den gamle myten. Men jeg tenkte verken på den despotiske guden Zevs eller den lettlurte fønikiske prinsessen, Europa, slik Rembrandt og Boucher gjorde. 

Snarere tenkte jeg mer på dagens Europa som også villig lar seg forføre, men av noe langt mer jordisk, glupsk og voldelig enn en balstyrig gud fra gresk mytologi. I motsetning til de nevnte mesterne har jeg heller ikke malt selve bortførelsen av Europa, men snarere et øyeblikksbilde flere år etter at bortførelsen . . .  eller kanskje rettere sagt, etter at erobringen påbegynte.

Hadde vel egentlig tenkt å kalle dette maleriet "Europa og Zevs", men siden kun Europa er avbildet her ville en slik tittel blitt misvisende. . . . . . . . . Og hvem den andre skikkelsen på maleriet er? Vel, det overlater jeg helt til din egen fortolkning. Lykke til.

"Europa", Jan R. Iversen, akryl på lerret, 50 x 60 cm, 2016 © (i serien Europeisk dystopi)