Plutselig sommer

Etter utstillinga på Galleri NORD (27. april - 14. mai) skjedde det. Inspirasjonen blei borte. Men først motiverte den meg til å male det dystre maleriet "Sannhetens øyeblikk", og deretter tok den ferie. Borte ble den i alle fall. 

Etter å ha hatt den i umiddelbar nærhet i flere år, var det en urovekkende følelse. Jeg prøvde å ta det med godt humør. Som en lidenskapelig røyker på avvenning trøster seg med å slippe utgifter til tobakk, trøstet jeg meg med at det var godt å få fred for den "jækla masekråka" ei stund. Likevel lå den forstyrrende tanken i bakgrunnen. Tenk om den ikke kom tilbake. 

Da nesten fire uker var gått, hadde tanken blitt til et savn. Noe måtte gjøres. Jeg fant fram et par malerier som jeg var misfornøyd med, satte meg i bilen og kjørte ut til malerhytta. Og det var da det skjedde. Mens jeg satt der i solveggen og rettet opp noen feil på maleriet "Arktisk frodighet" fra 2016, dukket inspirasjonen opp med gode råd.   

Deretter kom den med dette motivet. Lanes på Kvaløya. Et nes som ligger på høyre hånd på veien ut mot malerhytta. 

• Dra dit. Brukt det som motiv. Gå ned til trærne og mal neset med husene der. Hvis det ikke er fjære sjø, så forestill deg det. En blottet natur. Hvis det du ser ikke passer, gjør de endringer du selv finner for godt. Og legg tyngda på lyset i forgrunnen. Våren var kort i år og sommeren kom i løpet av 3 - 4 dager, og der har du også tittelen; "Plutselig sommer". 

Godt at inspirasjonen et tilbake igjen. Men hvor reisen går fra nå av, med såvel motiver som malestil, er det vel bare den som vet.


"Plutselig sommer", Jan R. Iversen, olje på lerret, 33 x 41 cm, 2017 ©