Forestill deg ei sommernatt tidlig i august i Nord-Norge. Ingen vind. Det er varmt. Luftfuktigheten er høy, men ikke ubehagelig. Perioden med midnattssol er over, men fortsatt er sommeren og lyset høyst tilstedeværende. Likevel går det mer eller mindre motstrebende mot høst. Litt regn og kjøligere vær nå, og sommeren er slutt.
Men ennå er den full av energi, og som et bevis på det slår den ut i en formidabel rikdom av lys, skygger og farger. Rosa geitrams, rødkløver, knallgule engsoleier, lilla storkenebb og gulhvit mjødurt for å nevne noen.
I 2015 ble jeg inspirert til å male et slikt landskap. Det gikk så langt at jeg til og med malte et utkast (t.v.)
"Sommernatt I" (2015)
Intensjonen var å male motivet i impresjonistisk stil og delvis i tråd med Monets regler for komposisjon. Bl.a. å dele motivet i forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn, og gjerne plassere objekter (f.eks. et tre) delvis inne i motivet for å gjøre komposisjonen mer spontan og mindre i tråd med tradisjonell komposisjonsteknikk, osv.
Vel, det gikk ikke. Fikk det ikke til å "svinge" og ga derfor opp under veis. Satt igjen med følelsen om at dette ble en platt og kjedelig affære.
I mai 2017 tok jeg fram den malte skissen fra 2015, og oppdaget at dette slett ikke var ei sommernatt, men snarere en sommerdag. Skulle jeg male noe etter dette utkastet burde jeg dempe sollyset og skape mer markante skygger. Fargene måtte framheves, og midnattsola plasseres like bak horisonten.
Som tenkt, så gjort.
"Sommernatt II", Jan R. Iversen, akryl på lerret, 65 x 50 cm, 2017 ©
"Sommernatt I", Jan R. Iversen, akryl på plate, 41 x 33 cm, 2015 ©
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar