Forestill deg en sommerkveld tidlig i august i Nord-Norge. Ingen vind. Det er varmt. Luftfuktigheten er høy, men ikke ubehagelig. Sommeren er på sitt mest intense. Fra nå av går det mer eller mindre motstrebende mot dens slutt. Men ennå er den full av energi, og som et bevis på det slår den ut i en formidabel rikdom av lys, skygger og farger. Rosa geitrams, rødkløver, knallgule engsoleier, lilla storkenebb og hvite hundekjeks for å nevne noen.
I 2015 ble jeg inspirert til å male et slikt landskap. Det gikk så langt at jeg til og med malte en skisse (t.v.)
Skisse til "Sommersvermeri I" (2015)
Intensjonen var å male motivet i impresjonistisk stil og delvis i tråd med Claude Monets regler for komposisjon. Bl.a. å dele motivet i forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn, og gjerne plassere objekter (f.eks. et tre) delvis inne i motivet for å gjøre komposisjonen mer spontan og mindre i tråd med tradisjonell komposisjonsteknikk, osv.
Vel, det gikk ikke. Fikk det ikke til å "svinge" og ga derfor opp under veis. Satt igjen med følelsen om at dette ble en platt og kjedelig affære.
I mai 2017 tok jeg fram den malte skissen fra 2015. Jeg satt lenge og så på den, og oppdaget at dette slett ikke var en sommerkveld, men heller en sommerdag. Skulle jeg male noe etter denne skissen burde jeg dempe sollyset og skape mer markante skygger. Fargene måtte framheves, og midnattsola plasseres lavere på himmelen og delvis bak skyer. Likevel måtte små solglimt slå gjennom trærne til venstre og fungere som spotlys på avgrensede områder på bakken.
Beklager. Var ikke meninga å trette deg med tekniske ting. Skal avrunde med å si at jeg synes "Sommersvermeri" i sin 2017-versjon er litt bedre enn 2015-versjonen. På den andre sida kan ikke 2017-versjonen måle seg når det gjelder spontanitet i penselstrøkene.
"Sommersvermeri II", Jan R. Iversen, akryl på lerret, 65 x 50 cm, 2017 ©
"Sommersvermeri I", Jan R. Iversen, akryl på plate, 41 x 33 cm, 2015 ©
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar