Vi er i måneden som starter med 1. mai, arbeiderklassens internasjonale kampdag. Jeg synes derfor det passer å åpne måneden på bloggen med dette portrettet av Roy Pedersen - en gammel venn fra ungdomstida. Det ble malt på en plutselig innskytelse, og her er historia bak.
Roy er forskalingssnekker og var leder av Oslo Bygningsarbeiderforening i mange år. Deretter ble han valgt som leder av LO i Oslo, og var i alle år ikke bare en pådriver for vanlige folks arbeidsvilkår, men også i arbeidet for fred og nedrustning, blant annet i "Fredsinitiativet 2012".
Fredsarbeidet har også alltid vært et satsingsområde for norsk og internasjonal arbeider- og fagbevegelse, og noe jeg selv også har prioritert så lenge jeg har vært interessert i politikk.
Å lese historia om første verdenskrig (1914 - 1918) der makthaverne på begge sider kynisk ofret millioner av unge liv fra arbeiderklassen som kanonføde, var kanskje det som først vekket meg.
I tillegg ga Jens Bjørneboes dikt "Chanson om Verdun" (You Tube) meg og mange andre unge på 1970-tallet et innblikk i krigens fullstendige galskap.
I første verdenskrig som i alle år etter, har den økonomiske eliten tjent penger på krig. Derfor ønsker de krig og legger til rette for krig. Det er en virkelighet jeg skrev om i essayet "Krake søker make" (2018). Og i alle kriger er det alltid vanlige folk som krigen går mest ut over. I dag lever mange titalls millioner som flyktninger på grunn av at USA-Nato har "intervenert" i diverse land. Det finnes ingen gode grunner til krig. Kun dårlige og grådige grunner.
Da jeg fikk høre at fagforeningslederen og fredsaktivisten Roy skulle gå av som leder i Oslo LO i 2019, traff innskytelsen meg momentant. Jeg ville male et portrett av han, og i den stilen jeg tidligere hadde sett en rekke malerier (som regel på Folkets Hus rundt i landet) av arbeiderledere og fredsforkjempere opp gjennom historia. Folk som også hadde gjort en stor innsats for arbeiderklassen og for fredsarbeidet.
"Portrett av en fagforeningsleder og fredsaktivist", Jan R. Iversen, akryl på lerret, 55 x 46 cm, 2019 ©
Gave til Roy Pedersen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar