Det er svært langt mellom nidportrettet av Jens Stoltenberg som jeg sist la ut, og dette høysommer-maleriet av to barn i ei nordnorsk solfylt eng av smørblomster, storkenebb, ballblom og en og annen rød jonsokblom.
Som jeg tidligere har vært inne på, er jeg benådet (eller kanskje befengt) med en høyst uforutsigbar inspirasjon som farter mellom såvel malestiler som motiver.
Derfor kommer det fortsatt til å bli litt av hvert i tida framover. I øyeblikket skifter jeg mellom 4 - 5 nye malerier som jeg maler på, og som er på ulike stadier i fullføring. Noen hjemme og noen på malerhytta, og samtidig er hodet fullt av nye prosjekter. I tillegg kommer gamle prosjekter som forlanger tilvekst som f.eks. yrkesportrettene der "Håndverkeren" snart bør få selskap av flere.
Man koser seg, er rystet eller frustrert og forbannet, alt etter hva slags motiv som står på staffeliet. Men når jeg maler slike motiver som "Arktisk sommereng" koser man seg. Det er sikkert. Moillkoser seg!
Ønsker alle som følger bloggen en riktig fin sommer. Verden er ikke svart-hvit. Den er en samling av grå nyanser, men med fantastisk fine farger sånn innimellom. La ikke gråheten overskygge dem
"Arktisk sommereng", Jan R. Iversen, akryl på lerret, 61 x 50 cm, 2021 ©
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar