Håndverkeren

Opp gjennom tida har mange penselsvingere malt bilder av folk i ulike jobber. Alt fra ambassadører og finansfolk til smeder, fiskere og  steinhuggere. Å male mennesker i arbeid øker penselsvingerens mulighet til å koble mellom ytre utseende og indre stemning; et formål som er ettertraktet i portrett-kunsten, og som jeg også har skrevet om i et tidligere innlegg.  

Når jeg først ble inspirert til å male noe i denne retninga, bestemte jeg meg for å male en håndverker. Grunnen er at jeg alltid har hatt stor respekt for dyktige håndverkere. Uten dem ville det meste av samfunnets infrastruktur og aktiviteter gått i stå. I arbeidslivet finner vi dem som mekanikere, smeder, bakere, elektrikere, murere, snekkere, rørleggere, kokker, jernbindere, skreddere, osv., osv. 

I gamle dager var håndverkerne organisert i laug som bidro til å sikre høy kvalitet på arbeidet. Ennå i dag er fagstolthet et kjennetegn ved dyktige håndverkere. De slurver ikke i faget, og blir stadig bedre etter hvert som de lærer av egne og andres erfaringer.

Som guttunge på midten av 60-tallet hendte det at jeg iakttok min egen far ved en manuell dreiebenk på lastebilverkstedet til Mack's Bryggeri i Tromsø. For meg var det som om disse mekanikerne hadde overnaturlige sanser, eller det som i våre dager mer korrekt betegnes som "taus kunnskap".

De kunne for eksempel se og lukte når de skulle løsne på dreiestålet for å unngå at metall-emnet i dreiebenken ble svekket av høy friksjons-varme. De hadde en unik "fingerspissfølelse" med verktøy og materialer. Bare ved lyden av en bilmotor og ei hånd på motorblokka, kunne de analysere seg fram til hva som feilte motoren, og ofte stemte det. Jeg var full av undring og beundring.

Mye har forandret seg i de fleste håndverksyrkene i de siste 40 - 50 åra. Noen yrker (f.eks. bøkkere og rokkemakere) er blitt borte i den teknologiske utviklinga. I noen yrker har data-assisterte verktøy (DAK og DAP) overtatt, og dermed er mye av den tause kunnskapen blitt borte. Andre håndverkere igjen jobber i bedrifter der ledelsen er mer opptatt av profitt enn av kvalitet. I slike destruktive miljø blir det ofte ikke tid nok for håndverkerne til å ivareta sin fagstolthet ("være presis og skape et godt resultat").

Likevel finnes det fortsatt håndverksfag og virksomheter der både boklig og taus kunnskap dominerer, og der menneskelige egenskaper som bl.a. hørsel, syn, fagstolthet og løpende kreativitet er avgjørende for et godt resultat.

Når jeg først ønsket å male en håndverker, begynte jeg derfor å se meg om etter noen med slike kvaliteter. Jeg behøvde ikke lete lenge. Ikke når det finnes en fremragende instrumentmaker og "gitardoktor", Øivind Holmboe, som bor i samme by som meg selv.

Jeg ga maleriet tittelen "Håndverkeren", men det kunne like gjerne hett "Portrett av en instrumentmaker".

 

"Håndverkeren", Jan R. Iversen, akryl på lerret, 61 x 50 cm, 2021 ©