Mot sol og vår

Spiller ingen rolle om det er sommer, vinter, høst eller vår. På turer i skog og mark hender det uansett at tanken melder seg. Tanken på hvor heldig jeg er, som er til stede akkurat der og da. Der og da! Så heldig at jeg også har all grunn til å være takknemlig. 

I mange år hadde jeg lett for å overse slike opplevelser. Især om de var lavmælte i størrelse eller ikke så spektakulære som f.eks. synet av gigantiske tordenskyer eller ei gyllen midnattssol over en speilblank fjord.

Men så oppdaget jeg skjønnheten også i de små opplevelsene, i de små tingene. Deriblant motiver der sola slår ned gjennom lauvverket og lyser opp skogbunn og underskog. 

Er lauvverket skikkelig tett, er det som å iaktta ei elv av lys. Eller kanskje et opptog av alver i skinnende klær? Eller kanskje inngangen til et underjordisk "Soria-Moria"? Eller inngangen til Kong Midas sitt skattekammer?

Uansett fortolkning synes jeg slike motiver av "de små ting" er vakre, symbolsk meningsfulle og gir fantasien luft under vingene. Det er nok noen av grunnene til at jeg ofte vender tilbake til nettopp slike motiv.

 

"Solgull i småskog" ble malt i løpet av en varm og solfylt dag i 2021; i en sommer som ellers var kjølig og regnfull. Senere -- i november og desember -- malte jeg flere alvorlige, symboltunge motiver med utgangspunkt i verdens begredelighet.

Men de motivene får vente inntil videre. De passer ikke i mørketida og ved inngangen til et nytt år. Tross alt går det mot sol og vår, og da passer optimistiske "Solgull i småskog" mye bedre.

Ønsker alle besøkende på bloggen et riktig godt og fredelig nytt år!

"Solgull i småskog", Jan R. Iversen, akryl på lerret, 60 x 80 cm, 2021 ©