Portrett fra minnenes bok

I november 2021 ryddet jeg litt i en overfylt bod. Store mengder "ting" fra tider som var gått. Men "ting" i en bod skal man ikke kimse av. Selvsagt kan mye være skrot, mens andre "ting" kan være verdifulle kanaler tilbake i tid. Bakover til mennesker og hendelser som man selv en gang var en del av.

Blant slike verdifulle "ting" fant jeg ei mappe med gamle foto og skisser. Noen av landskap, arkitektur og natur. Andre av mennesker. Deriblant også skisser og foto av mennesker som jeg kanskje hadde tenkt å male, men ikke kommet så langt.

Trolig fordi et annet motiv hadde fanget min oppmerksomhet. Jo takk, så pass kjenner jeg min egenrådige og utilregnelige inspirasjon.

Må ærlig innrømme at jeg ble nostalgisk der jeg stod og betraktet innholdet i mappa. Tanken slo meg. Det var for galt. Nesten utilgivelig. Jeg burde absolutt gjøre noe med disse fotoene og skissene. I alle fall noen av dem.  

Og dermed var det gjort. I løpet av november og desember ble fire av dem transformert til malerier. Kanskje blir det flere? Tida får vise. 

                                          

Hvis du mener å kjenne igjen noen av disse flotte og unike modellene, er det mulig du har rett og mulig du tar feil. For å få fram en spesiell stemning i hvert enkelt portrett og "gripe" modellens vesen, har jeg endret noe på modellens fysiske utseende i tillegg til lys, skygger og farger. Et fellestrekk skal jeg imidlertid røpe. Fellestrekket er "det tenkende menneske", men hva de tenker på overlater jeg helt til den som betrakter dem. 

Det viktigste for meg var at denne reisa tilbake i tid også ble ei koselig reise. Ikke minst fordi den minnet om hvor viktig det er at vi setter pris på mennesker vi møter på livets vei. "Ikkje noko menneske er ei øy" skrev den engelske poeten John Donne (1572-1631), og det fortsatt like sant.

 

Eit menneske er inga øy, sitt eige heile;
kvar einaste er ein bit av eit kontinent, ein del av fastlandet.

Vert ein leirklump vaska ut i havet, gjer det Europa mindre, like mykje som gjaldt det eit forberg eller eit jordegods i ein vens eller ditt eige; kvart menneskes død minkar meg, for eg høyrer menneska til,
så send aldri bod etter kven klokka ringer for;
ho ringer for deg.

 

"Filosofisk bohem - mannsportrett" (opprinnelig 1987), Jan R. Iversen, akryl på lerret, 60 x 50 cm, 2021 © 

"Kvinneportrett i hvitt" (opprinnelig 2017), Jan R. Iversen, akryl på lerret, 46 x 38 cm, 2021 © 

"Kvinneportrett i blått" (opprinnelig 2015), Jan R. Iversen, akryl på lerret, 46 x 38 cm, 2021 ©  

"Kvinneportrett i natur" (opprinnelig 2013), Jan R. Iversen, akryl på lerret, 46 x 38 cm, 2022 ©