Kjølig skjønnhet

Våren i Arktis. Ta deg tid. Lytt. Se. Iskalde skjønnheter. Utilnærmelige skjønnheter. Ubergelige skjønnheter.

Vakre for øyne og sjeler slitne av stress og rutiner. Balsam for tanker slitne av "nyheter" fra politikere og deres mikrofonstativ i media. Men tenk ikke på det nå. Gløm de ensretta folka. Krigshisserne. Fanatikerne. Stopp heller opp. Ta deg tid. La skjønnheter lindre.

En av dem er den arktiske "mangroveskogen". Vanlig i mai til tidlig i juni. Så blir den borte. For hver dag varmer sola litt mer. Regn og vind tærer bort snø og is. Så smelter tela i bakken og vatnet søkk i jorda.

Tilbake står bjørk, or og selje. Våte til knes, men med grønne slør i toppen. Kledd til bryllup med sommeren.

Blir jeg stående ei stund ved en slik "mangrove", går tankene gjerne til dikteren Hans Børli i "Marsvår". De var tidligere ute der sør i landet.

Marsvår

Med stammene vått mørke på solsiden

står trea nynnende i fønvinden

og holder det skjære lyset

stramt mellom seg.

Lik kvinner

som strekker linvask. Svett svullis brenner

i solfallet. Frostsår

på de svarte hendene mine

går oppatt, tar til å gråte

sveavatn og blod. Men langt

inni mørket i meg et sted

rører gleden på seg, stille og stumt

som når nattevinden reiser fjærene

på vingen til en sovende fugl.

"Kjølig skjønnhet", Jan R. Iversen, akryl på lerret, 46 x 38 cm, 2024 ©

Hans Børli, "Marsvår", diktsamlinga "Kyndelmesse", Aschehoug, 1972