I 2022 skrev den anerkjente krigs-korrespondenten og Pulitserpris-vinneren Chris Hedges boka "The greatest evil is war". I en anmeldelse skrev prof. Noam Chomsky:
- En fabelaktig oversikt over rapporter og analyser. Et bidrag av stor betydning i disse urolige tider.
Da jeg høsten 2023 leste paperbackutgaven gled ideen til "Militarismens kannibaler" inn i bevisstheten.
Jeg så for meg den politiske eliten i Europa. Disse virkelighetsfjerne karriere-politikerne som i sin irrasjonalitet og krigsfanatisme kannibaliserer alle muligheter for ei positiv utvikling. I egne land og i Europa forøvrig. I fleng neves krisene i helsevesen, demokrati, mat-produksjon, energi, flyktninger, fattigdom, krise i det nasjonale samholdet (økt polarisering og politikerforakt), osv. osv.
I nesten samtlige tilfeller kan årsakene tilbakeføres til den nyliberalistiske ideologien som disse politikerne fortsatt tilber. De er så fanatisk innpodet i denne ideologien at de ikke makter å vike fra den. Derfor fortsetter de sin destruktive politikk inntil en katastrofe eller folket stopper dem.
Nedenfor har jeg oversatt Chris Hedges forord til paperback-utgaven som kom i 2023. Uthevingene i teksten er mine egne.
Forord (2023) av Chris Hedges
USA er et stratokrati, en form for statsstyre som domineres av det militære systemet. Både Demokrater og Republikanere har til felles at man alltid må være forberedt på å føre krig. Den amerikanske krigsmaskinens kolossale budsjetter er hellige. Milliarder av dollar i sløsing og svindel blir ignorert. Militære nederlag i Sørøst-Asia, Sentral-Asia og i Midtøsten begraves i glemselens dypeste kjeller.
Glemselen, som gjør at det heller ikke etterspørres hvem som er ansvarlig for pengebruken eller for resultatene, tillater krigsmaskinen å tyne USA økonomisk og drive oss inn i den ene selvødeleggende konflikten etter den andre. Militaristene i de to partiene vinner alle valg. De kan ikke tape.
Chris Hedges Men det er ikke i vår nasjonale interesse å føre kriger i to tiår i Midtøsten. Det er ikke i vår nasjonale interesse å sprøyte inn milliarder av dollar i stedfortrederkrigen i Ukraina. En krig som har gått inn i sitt andre år, og fortsatt uten at det finnes et klart mål eller en avslutning i sikte.
Det er ikke i vår nasjonale interesse å gå til krig mot Russland eller Kina, men militaristene trenger kriger slik vampyrer trenger blod. Siden slutten av 2. verdenskrig har den føderale regjeringa i USA brukt over halvparten av alle skatteinntekter på tidligere, eksisterende og planlagte, framtidige kriger. Krig og krigsforberedelser er amerikanske myndigheters absolutt største aktivitet.
Krigsberuselse er som en pest. Den sprer seg lett og skaper en følelsesmessig rus som er uimottakelig for logikk, hensikt og fakta.
Ingen nasjon er immun mot denne pesten. Den største feilen som ble gjort av europeiske sosialister i opptakten til 1. verdenskrig, var troa på at arbeiderklassen i Frankrike, Tyskland, Italia, Østerrike-Ungarn, Russland og Storbritannia ikke ville delta i noe strid mellom de imperialistiske regjeringene.
Arbeiderklassen ville ikke, forsikret sosialistene seg selv, delta i ned-slaktinga av sine klassefrender i andre land. Likevel gikk nesten alle sosialistiske ledere bort fra sitt antikrigs-standpunkt og støttet sin nasjons deltakelse i krigen. De få som ikke gjorde det, som Rosa Luxemburg, ble sendt i fengsel.
Et samfunn dominert av militarister forpester samfunnets sosiale, kulturelle, økonomiske og politiske institusjoner slik at de til slutt ender opp med å tjene krigsmaskinens interesser.
Hovedhensikten med militæret blir borte i vrangforestillinger som f.eks. at de militære er humanismens tjenere. De evakuerer sivile som er i fare, sies det. Slik maskeres militære overfall og aggresjon som "humanitære intervensjoner" eller som en måte å beskytte frihet og demokrati.
Militæret blir rost for å lære sine rekrutter lederskap, ansvarlighet, etikk, patriotisme og ulike faglige ferdigheter. At militæret i virkeligheten er et system for industriell nedslakting av folk, skjules alltid bak slike fagre begrunnelser og vrangforestillinger. Det er slike fakta som denne boka prøver å belyse.
I oktober 2022 presenterte flyvåpen-generalen Mike Minihan sitt "Mobility Manifesto" på en konferanse som struttet av panikk-skaping og krigshissing. Minihan skremsel var at hvis USA ikke gikk til krig mot Kina, ville amerikanske barn i framtida bli underlagt regler som kun tjener Kina. I følge avisa New York Times trener marine-korpset nå på angrep på strender der Pentagon antar at de første militære slagene med Kina vil finne sted.
Mantraet til militærstaten er nasjonal sikkerhet. Men når hver debatt begynner med et spørsmål om nasjonal sikkerhet, vil også hvert svar involvere maktbruk eller trusler om bruk av militær makt. Man er konstant opptatt av interne og eksterne trusler, og verden dels naivt opp i venner og fiender, i gode og onde.
Militariserte samfunn gir særdeles god grobunn for farlige demagoger. Militarister ser, på samme måte som demagoger, andre nasjoner og kulturer i sitt eget bilde; som truende og aggressive. Som de selv ønsker også alle andre bare å dominere og styre andre.En krig med den industrielle giganten Kina, vil knuse globale transport- og forsyningsårer med ødeleggende effekt for USA og den globale økonomien. Apple lager 90 % av sine produkter i Kina. USAs handel med Kina var på 690,6 milliarder dollar siste år. I 2004 var USAs industrielle produksjon nesten dobbelt så stor som Kinas. I dag er Kinas produksjon nesten dobbelt så stor som den amerikanske.
Kina produserer flest skip, mest stål og flest smart-telefoner i verden. Kina dominerer den globale produksjonen av kjemikalier, metaller, storindustrielt produksjonsutstyr og elektronikk. Kina er verdens største eksportør av sjeldne jordmineraler, verdens største innehaver av valutareserver og står bak 80 % av dets investeringer rundt i verden.
Sjeldne jordmineraler er svært viktige for bl.a. produksjon av datachips, smart-telefoner, TV-skjermer, medisinsk utstyr, fluoriserende lys, biler, vindturbiner, smarte bomber, krigsfly og satellittkommunikasjoner.
En krig med Kina vil føre til massiv mangel på en lang rekke områder, og paralysere store deler av amerikansk og europeisk næringsliv. Inflasjon og arbeidsledighet vil øke. Rasjonering vil bli innført. Det globale aksjemarkedet vil – i alle fall på kort sikt – bli stengt. Det vil gi global økonomisk depresjon. Hvis USA prøver å blokkere oljeleveranser til Kina, vil det kunne bety at atomvåpen tas i bruk.
I NATO 2030-strategien "Samlet for en ny æra" ser militæralliansen for seg en framtid som en kamp om overherredømme eller hegemoni mellom rivaliserende stater, især Kina. Derfor mener NATO at man må starte en langvarig global konflikt.
Militaristene tømmer bevilgninger som er avsatt til infrastruktur og sosiale formål. De sprøyter inn penger i forskning og utvikling av våpensystemer samtidig som de undergraver bl.a. forskning på fornybare energikilder.
Bruer, veier, kanaler og elektriske overføringsnett rundt i USA blir ødelagt av manglende vedlikehold. Skolesektoren svekkes. Innenlandsk produksjon bygges ned. Vanlige folk blir fattigere. De brutale formene for kontroll som militæret anvender i utlandet, tas nå i bruk internt i USA. Politiet blir militarisert. Militære overvåkingsdroner tas i bruk. Fengslene vokser i størrelse. Sivile borgerrettigheter oppheves. Sensur innføres.
Slike som Julian Assange som avslørte stratokratiet og dokumenterte militaristenes forbrytelser og morderiske galskap, blir forfulgt. Men det amerikanske krigs-imperiet huser i seg selv kimen til sin egen undergang. Imperiet er i ferd med å kannibalisere og undergrave seg selv og vil til slutt bryte sammen.
Men før det, vil krigsstaten slå rundt seg som en blind kyklop der det forsøker å gjenopprette sin reduserte makt gjennom rå vold og brutalitet. Tragedien er ikke at krigsstaten USA kommer til å ødelegge seg selv. Tragedien er at USA kommer til å ta med seg mange uskyldige rundt i verden.
------ o ------ o ------ o ------
Så langt Chris Hedges forord.
Da jeg høsten 2023 leste paperbackutgaven av "The greatest evil is war" gled ideen til maleriet "Militarismens kannibaler" inn i bevisstheten. Jeg så for meg Europas politiske elite. Disse virkelighetsfjerne karriere-politikerne som danner den ikke-demokratisk valgte ledelsen i EU, og som ellers dominerer regjeringene i nesten samtlige land i Europa.
Felles for dem alle er at de har nyliberalismen som sin ideologi, sin trosbekjennelse. De aner lite og ingenting om hva vanlige folk strir med i hverdagen, og kannibaliserer derfor i sin kunnskapsløshet, ideologiske fanatisme og krigskåtskap alle muligheter for ei positiv utvikling. I sine egne land og i verden forøvrig.
At de sittende regimene i Frankrike, Tyskland og Storbritannia gikk tilbake med mellom 31 og 54 prosent i det nylige EU-valget, viser tydelig folks berettigede og voksende forakt. Heldigvis synes folket å våkne?I tider ledet av krigshissere skyter aksjene og fortjenesten til militærindustrien i været. Kriger er død og elendighet for alt og alle, men et paradis for det enorme militær-industrielle komplekset og dets styrtrike banker og investorer.
Derfor har de også opprettet sine egne tenketanker og lobbygrupper (f.eks. RAND Corporation, ISW og Atlantic Council) som aktivt påvirker massemedier og politikerne til å starte nye kriger og videreføre eksisterende kriger.
NATOs krig i Afghanistan varte i 20 år. Tjue år! Smak litt på det. Og nå håper de på en enda en lang og økonomisk lukrativ krig i Ukraina.I slike tider kommer også den politiske elitens etiske korrupsjon eller moralske råttenskap til syne på utallige måter. For eksempel er deres tidligere favorittfokus på miljø og klima nå kraftig redusert. For nå gjelder det å føre krig så lenge som mulig, til tross for at ingenting er mer natur- og klima-ødeleggende enn nettopp krig.
Krig er spredning av giftige kjemikalier, utarmet uran, tungmetaller, rasert infrastruktur og enorme klimautslipp i alle faser av det militærindustrien og dets investorer motbydelig nok kaller sin "verdikjede".
Og hva er så framtidsvisjonen til disse militarismens kannibaler i parlamenter og regjeringskvartaler rundt i EU/EØS? Hvilken framtid er det de har å by oss med sine stadige eskaleringer og avvisning av forhandlinger?
At vi i framtida skal leve i ruiner mens vi sakte dør av radioaktivitet og sult? For det finnes ingen vinnere i en eventuell 3. verdenskrig! Kun tapere! Mennesker, dyr og natur. Kun utdøende tapere.
Derfor! Bli med i en fredsbevegelse (se nedenfor) mens vi ennå har tid.
"Militarismens kannibaler", Jan R. Iversen, akryl på lerret, 73 x 60 cm, 2024 ©
"The greatest evil is war", Chris Hedges, Seven Stories Press, 2023
------ o ------ o ------ o ------
Oppfordrer alle fredsorienterte til å melde seg inn i en fredsorganisasjon. Bli med i arbeidet for å presse krigsfanatikerne i Norges og Europas politiske elite til å ta fredsorienterte initiativ . . . . . . før det er for sent.
Antikrigsinitiativet (AKI)
Fredsperspektiv (Trondheim)
Fredsinitiativet (Oslo)
Fredspartiet FOR (under etablering)
- IFOR Norge (Kristent fredslag)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar