Dette blogg-innlegget er viet til fargenes og fotografiets iboende jævelskap . . . . et faktum som salige Dante glemte å ta med i sin beskrivelse av skjærsilden 😁
I innlegget i mai var jeg "på flukt". I juni-epistelen fortalte jeg hvorfor, og i begynnelsen av juli førte flukten fra EU / EØS's vanstyre og fascistoide krigs-fetisjisme meg til en koselig fado-kafe i Lisboa.
Med dette maleriet er jeg tilbake i Tromsø der jeg nok en gang har søkt tilflukt i den arktiske naturens skjønnhet . . . og selvsagt med impresjonismen som veileder.
Det hender jeg spør meg selv om det er mulig å male naturens skjønnhet i en annen stil enn nettopp impresjonismen og dels postimpresjonismen? Romantikken med storheter som f.eks. Peder Balke, William Turner og J.C. Dahl med sin storslåtte og ofte voldsomme natur, er kanskje eneste stilretning som er en reell konkurrent?
"Impressed by Impressionism"
Men tilbake til impresjonismen. Når man maler i denne stilretninga går det gjerne "over stokk og stein" fordi lys og skygger (valører) endrer seg med 5 - 6 minutters mellomrom. Som kjent beveger sola seg over himmelen og endrer dermed vinkelen på lyset.
Lyset er nemlig impresjonismens gud. Tror det var Pierre Auguste Renoir som uttrykte det klarest: "Lyset bestemmer formene. Det er ikke formen i seg selv som bestemmer hvordan ting ser ut".
I den akademiske kunst-utdannelsen på Renoirs tid var det omvendt. Der hevdet man at "formen" bestemte en forms form eller utseende. . . . . .
Cezanne (t.v.) og Pissarro
Vel, legg f.eks. en gjenstand med ujevn form eller overflate i sterkt lys. Studer så formen den har. Slukk deretter lyset og du vil se at formen har endret seg. Den er den samme, men synsinntrykket forteller noe annet. Altså hadde Renoir rett?
Et annet av impresjonismens prinsipper angår fargene og deres egenskaper. Nestoren blant impresjonistene, Camille Pissarro, ble på mange måter en læremester for bl.a. Paul Cezanne som Pablo Picasso mange år senere utropte til skaperen av "moderne kunst".
Er litt uenig i den påstanden ettersom 1400-tallets Hieronymus Bosch kan sees som en døråpner til surrealismen som igjen er en del av moderne kunst. Men nok om det. Tilbake til Cezanne og Pissarro.Pissarro mente at Cezanne burde slutte å male skygger i grått og brunt som var standard i datidens akademia og i kunst-utdannelse.
Pissarro og andre impresjonister avviste dette og mye annet som den tradisjonelle kunst-utdanninga stod for. Blant annet adopterte de farge-forståelsen til kjemikeren Michel Chevreul. Derfor malte de f.eks. blå og lilla skygger i områder preget av gult og oransje, og f.eks. gult i nær kobling til blått, hvis de ønsket å skape et inntrykk av grønt.
Generelt valgte de farger som var komplementære, og som nettopp derfor framhevet hverandre. Ser du på en fargesirkel, finner du fargenes komplementær-farger rett overfor hverandre, i hver sin ende av sirkelen som f.eks. rød og grønn samt blått og oransje.
For "impresjonismens far", Claude Monet, var f.eks. skygger aldri mørke, men bare fargede(!) områder preget av mindre lys og intensitet.
Rød Jonsokblom og Jon Raude-Surskank?
Men nå tilbake til maleriet mitt; "Jonsokblom". Motivet er fra Tromsøya. Nærmere bestemt i nærheten av Universitets-barnehagen på Campus-området i Breivika. Der finnes det ennå noen små områder hvor rød jonsokblom, prestekrage og engsoleie strutter av liv i overgangen mellom juni og juli.
(Kremt) Noen tror at navnet "Rød jonsokblom" har islandsk opprinnelse og gjelder dagen 25. juni. Det skal nemlig være dagen da Jon Raude-Surskank brant sine gamle og illeluktende sokker . . . . . . Men det er så langt ikke blitt bekreftet av seriøse historikere eller folkeminne-granskere ;)
Men tilbake til det seriøse! Rød jonsokblom er en vakker skapning. Ikke minst fordi rødt og grønt er komplementære farger som forsterker hverandre. Altså har vi å gjøre med en naturlig komplementær-kontrast som impresjonister elsker.
Utfordringen med denne vakre veksten er på linje med bl.a. geitrams. Begge varierer mellom bl.a. Pale rose (lys rosa), Cadmiumrød / Primær rød (varm rød), Aalizarin Crimson (dyp rubinrød), Magneta (kjølig rød med blå tone) og lilla / fiolett . . . . . alt etter som lyset treffer den!
Og som det ikke var nok, føles det som en lang vandring gjennom skjærsilden, når jeg prøver å fange inn slike maleriets reelle farger på et foto. Jeg har relativt gode kamera (Nikon D5600 og 5000), fotograferer maleri i dagslys innendørs (altså uten kunstig lys) og i alt fra RAW til JPG-format. Men jeg er selvsagt ingen proff fotograf.
No sale!
Selv med bildebehandlings-program makter jeg sjeldent å få fram rette farger og valører i impresjonistiske malerier. Især motiver som er blitt malt i skarpt sollys og som derfor også har bastante skygger. Treffer jeg på grønt i slike foto, svikter det røde og det blå, eller drukner i gul-toner. I stedet for å ha blitt malt under Nordens skarpe sollys, likner det mer å ha bli malt på et sted ved Middelhavet . . . eller i tropene!
Jeg er ikke i tvil. Kun profesjonelle fotografer kan fotografere og prosessere impresjonistiske maleri. Ikke annet å vente. Slike maleri består gjerne av mange hundre tusen ulike fargevarianter.
Det er også viktigste grunn til at jeg ikke selger slike maleri til noen som ikke selv har sett maleriet med egne øyne.
"Jonsokblom", Jan R. Iversen, akryl på lerret, 41 x 33 cm, 2026 ©
------ o ------ o ------ o ------
I en verden der krig truer og der såkalte ansvarlige politikere er pådrivere for kriger og krigers rasering av natur og mennesker, oppfordres alle freds-orienterte å melde seg inn i en fredsorganisasjon.
Verden har nok å slite med av miljø-problemer, fattigdom, migrasjoner og voksende ulikheter. Vi trenger ikke flere kriger som gjør alt enda verre!
Bli med i arbeidet for fred og diplomati, og for levedyktige samfunn for våre barn og barnebarn. Bli med før det er for sent. Sikres ikke freden, er alt annet fånyttes.
Antikrigsinitiativet (AKI)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar