Ut på tur

Da jeg nylig gjorde meg ferdig med "Ut på tur" -- et motiv fra Tromsøya -- kom jeg til å tenke på den franske mesteren, Claude Monet (1840 - 1926), også kalt impresjonismens far. Han følte seg aldri "helt ferdig".

-- "Jeg blir aldri ferdig med maleriene mine; jo lenger jeg kommer, jo mer søker jeg det umulige og jo mer maktesløs føler jeg meg".

Claude Monet

Det er kanskje ei erfaring som flere av oss har opplevd? Hvis vi har noe som betyr svært mye for oss og som vi virkelig legger sjela i, forsøker vi vel stadig å bli bedre? Å stadig gjøre det bedre?

Vel, i så fall har vi litt perfeksjonisten i oss, og det er ikke noe galt i det. Tvert om. Å bli bedre i det vi gjør er alltid en fordel, både for oss sjøl og for andre som eventuelt er avhengig av hva vi presterer. Liten tvil om det.

Men ingen fordeler er uten ulemper, slik Monet var inne på. En av våre fremste lyrikere, Stein Mehren, sa det på følgende måte:

-- Skjønnheten unnflyr oss. Vi strekker oss etter den; vi griper den aldri. Hvorfor? Fordi den, som horisonten, er evighetens alltid vikende tilsynekomst.

 Jakta etter det perfekte har altså sine klare skyggesider og skuffelser.

På tryne i myra?

Litt perfeksjonist bør vi alle være, men har vi for mye perfeksjonisme i oss, sliter vi oss ut. Når vi setter oss urealistiske forventninger og ikke makter å innfri dem, vil vi alltid føle oss mislykket. Dermed øker også sjansen for at vi på sikt skal "møte veggen" og bli utbrent.

-- "Avstumpet", sa en malerkollega en gang til meg. Vi satt inne på en av de bruneste pub'ene i Trondheim. "Mer avstumpet enn jeg allerede er, er jeg ikke redd for å bli. Men derimot å bli utbrent. Det er jeg virkelig redd for. Det er det mest skremmende av alt." 

Men perfeksjonister kan ikke bare være ei plage for seg selv. Fordi vi sjeldent er fornøyd med vår egen innsats, kan vi også lett framstå som sosiale rariteter i møte med andre mennesker. Mellomfornøyde raringer som det kan være mentalt stressende å forholde seg til.

Likevel tror jeg ikke Claude Monet tenkte på det sosiale og på hva folk mente om maleriene hans, når han sa at han "aldri følte seg helt ferdig" med et maleri. Å være kunstmaler er nemlig ingen sosial aktivitet.

Tvert om er det en ensom brytekamp med seg selv og med motivet man prøver å male.

 

Fanger i et trekantdrama

På mange måter er vi fanget i et trekantdrama mellom 1) virkeligheten, 2) vår egen oppfatning av den -- og --  3) vår egen evne til å gjengi vår oppfatning på et lerret, et papir, en vegg, i ei bok eller hva det nå enn er. 

Mange av oss ser derfor ingen grunn til å involvere andre -- langt mindre stresse eller plage -- andre mennesker med det vi gjør. De mest introverte, mest økonomisk uavhengige og/eller mest arrogante av oss bryr seg lite om hva andre måtte mene om egne malerier.

For dem er det frivillige eller psykisk påtvungne fangenskapet i trekant-dramaet det viktigste.

Å kunne vakle ut av et slikt drama med et smil om munnen og med følelsen av å ha lyktes, er noe av det herligste som finnes. Selv om vi i etterkant og nesten uten unntak, oppdager at vi enda en gang har prestert noe middelmådig og halvferdig, noe uferdig.  

Når Claude Monet i sin perfeksjonisme klaget over at han aldri følte seg "helt ferdig", var det derfor ikke med tanke på hva andre måtte mene om hans malerier, men snarere om hva han selv syntes om dem.

Min gode venn og kollega, Synvis Glinn Nordin, tar dette på kornet når han sier:

-- Æ slutte ikkje å jakte på det neste maleriet. Det som skal bli
   det beste æ har malt.

Han har selvsagt helt rett i det. Det er det vi jakter på. Alle vi som er frivillige eller påtvungne fanger i trekantdramaet. Alle vi som bare vet at det neste maleriet kan bli det perfekte.

Med "Ut på tur" trodde jeg i noen timer at jeg hadde oppnådd det perfekte. Eller i det minste noe tett på det perfekte. Så gikk det noen flere timer, og nok en gang måtte jeg bare ta inn over meg at jeg hadde mislyktes. Enda en gang.

Men bare vent, snart kommer jeg nok til å prestere det perfekte maleriet.

Det helt enestående maleriet. Det helt ferdige maleriet. 😉

 

"Ut på tur", Jan R. Iversen, akryl på lerret, 46 x 38 cm, 2024 ©